… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I dag var det ikke så kaldt, bare rundt fem minus – rene pingletemperaturen! Vi har vært på en liten bytur med førjulsshopping. Kvelden ble toppet med ribbemiddag på Utsikten, masse kjempegod mat og masse kjempetrivelig selskap med Fredrik på visitt hos bestemor og bestefar. Lukas ble antagelig så stappa av de små bitene som ramla på gulvet, han ville i alle fall ikke se på hundematen nå i kveld…
Har du sett de stilige teltene de har i Harry Potter-filmene? Bittesmå utenpå og digre innvendig, med plass til alt mulig av inventar og folk. Sånn er grillhuset som mamma og pappa har satt opp på Utsikten. Lite og nusselig utenpå, utrolig romslig inni 🙂
En gang i tiden laget jeg dokker. De morsomste var disse strømpedokkene som jeg laget etter inspirasjon fra boken Gøyale strømpedukker du kan lage selv. Paret som du ser bilder av her har fått både klær og sko, gifteringer og briller. De bor på Utsikten hos mamma og pappa. Bestemordokka har strikketøy i kurven sin i riktig størrelse, bestefardokka har en avis under armen og vm-genser fra 1991. De sitter på en selvlaget benk, og der har de sittet i tjue år nå. Jeg tror de trives 🙂
Ida har verdens beste oldemor, det er jeg helt sikker på! Det er ikke alle som får med seg sin Oa på både baking, leking, tegning, eventyr, tur og lesing – og mye, mye mer. Så ser da også Ida ut til å sette stor pris på alle gjøremål og selskapet. Søte, er dere 🙂
Mamma & pappa har bygd seg grillhus i hagen på Utsikten. I kveld var det en slags prøvekjøring der – uten grilling, men med velkomstdram. Dette lover veldig bra, en skikkelig rapport må jo bare komme senere!
Midt oppi all elendig værmelding og vind og synkende temperaturer kom en herlig overraskelse på selveste bursdagen. Sol fra en svært lettskyet himmel hele dagen og mulighet til å sitte i ly for vinden ble til årets bursdagsbonus: solbrent!
Jeg har fått masse nydelige blomster og gaver, mamma laget den lekreste bløtkake og selskapet var akkurat så trivelig som jeg ønsket meg. Livet er lett å holde ut på slike dager …
… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.
I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!
Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.
Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.
Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:
Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.
Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.
Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂
Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.
Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller, hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!
Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)
I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)
Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også 🙂
