Den våte påska

Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!

lukas-ser-pa-regnet
Lukas ser bare vått – regn og sjø …
ida-og-hestehoven
Ida i fullt regnhyre har plukket blomst til bestemor
fredrik-ny-genser
En tur på stranda – Fredrik med den nye genseren sin

Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂

paskesol-og-paskestrikk
Te i koppen, strikketøy, hagemøbler og sol!

God og varm genser

Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.

islandsgenser-ferdigJeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)

Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?

islandsgenser-selfie
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser

Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.

Våren som snødde bort

Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.

ny-vinter-lukas
Klassisk Lukas-vinterportrett

Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.

nedsnodd-drivhus
… og jeg som har klargjort drivhuset! Legg merke til snødybden på brøytet sti på plena

Jeeeei, snø!

I dag kom snøen! Årets aller første dryss over det vintersvarte landskapet gjorde meg faktisk litt glad. Mest fordi jeg trodde det var bare et lite dryss da jeg stakk nesa ut av døra tidlig i morges. Men det var egentlig ganske husji – vind og snødrev på tvers, liksom. Likevel er det så langt ganske okei, for det sluttet å snø etter hvert, dybden kan ikke være mer enn et par centimeter tror jeg. Dermed ble alt så mye lysere. Da kan man jo takle en mørk januar litt bedre. (… for vi slipper ikke unna uansett)

januar-snoen
Snødrev i gatelysene ved bussholdeplassen – fint, men i meste laget friskt
januar-snokjerring
Så snøat blir man av en lett springmarsj til bussen

Lang vei til hytta

I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.

ras-ved-nesa
Veien forsvinner

Romjul

Etter en glimrende juleferie hjemme pakket vi bil og strikkeveske og kjørte en snartur på hytta. Det var lite som minnet om jul – temperaturer opp mot 10 plussgrader, grønn plen og ingen julepynt på Solfang. En liten svibel og nissefar fra loftet satte stemningen helt greit. Og med pappa som vaktmester kom vi frem til både rennende vann og god fyr i peisen!

ved-etter-hilde
Fint med tørkeplass under tak

Hovedaktiviteten på denne korte turen ble opprydding etter Hilde-stormen. Olav og pappa fikk både kappet falne og felt ustødige graner. Det ble ingen kløyving, men en brukbar stabel av kubber står klar til neste besøk.

Strikk i orkanfart

Den 12. desember slo stormen Ivar til her i Trondheim. Jeg traff denne Ivar på motorveien, på vei hjem fra Stjørdal da jeg på død og liv måtte innom Husfliden for å kjøpe garn. Garnet var til julekjolen som jeg akkurat hadde funnet mønster til, og som jeg hadde så fryktelig lyst å få laget til jul.

(denne sommerfuglen med Klementin på er der fordi jeg deltok i en strikkekampanje samtidig som jeg tok bilder – et slags passord for å vise at det var mitt arbeid)

Jeg har strikket mer enn jeg har vasket til jul i år, det er helt sikkert. Jeg har strikket mer enn jeg har bakt også, så den stakkars familien må klare seg med kjøpakaker til alle kaffeslabberasene. Jeg har vært på jobb da. Og jeg har kjøpt julegaver og jeg har faktisk fiksa både innkjøp av mat, rengjøring av hus og pynt til den store juleferien. Og i tillegg altså skaffet meg en skikkelig julete julekjole. Litt fornøyd med det, altså 😀

Strikkerier igjen

November har vært fylt med mye vær, og god tid til å sitte innendørs med strikketøy. Jeg ble omsider ferdig med den hvite genseren min, og den er jeg særdeles fornøyd med. Den kunne kanskje vært litt større – sånn til å krype inn i – men ble absolutt stor nok og fin nok til å brukes både til kos og stil.

hvit-genser1
Enkle fletter og deilig alpakka-garn
hvit-genser2
Denne kan jeg godt bruke til å gå bort i, ikke sant?

I tillegg til et par strikkeoppdrag for Du Store Alpakka har jeg også fullført enda en kolleksjon med hundegensere. Nå blir det en pause fra disse til over nyttår i alle fall, mange andre prosjekter får høyere prioritet. Men hvis jeg får bilder av hundene som har på genserne, så skal jeg nok vise frem dem. De to med mønster er strikket i ren ull, den med fletter er strikket i nydelig alpakka/silke-garn. Mykere kan det ikke bli!

tre-hundegensere
Én med refleksgarn, én med spesialbestilt mønster og én med fletter