Denne helgen har stormen Hilde herjet hele kysten vår, med voldsomme ødeleggelser mange steder. Rapporter om mange rotvelt på Vikan gjorde at mamma og pappa tok turen nordover for å få en oversikt. Vi må nok si at vi har vært svært heldige, selv om det blir en del opprydding rundt hyttene. En del utstyr for værstasjoner gikk tapt (kjipt nok!), men utover det ser det ut som materielle skader er ganske så begrenset. At epletreet skulle klare seg hadde jeg i alle fall ikke trodd, men det står fortsatt …
Digert tre har falt over rekkverk og hytte på SolfangKjempe-rotvelt ved innkjøring til UtsiktenNok en kjempegran har veltet på UtsiktenPå Knausen ble det stormrot, gitt …Sjøen har vært helt oppå kaia, garn og værstasjoner er borte …
Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.
Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …
Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)
Slik kan du hjelpe til:
Røde Kors
Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.
Redd Barna
Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).
UNICEF
Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.
Neida, vi har ikke mørketid i Trondheim. Det bare virker sånn i november. Og desember, januar og februar. Det er mørkt når jeg går til jobb og når jeg går hjem igjen. Heldigvis tilbringer jeg deler av arbeidsdagen i nærheten av et vindu, så jeg kan få glimt av dagslys. Men mye av dagen forsvinner rett og slett i mørke. Jeg er trøtt om morran og trøtt om kvelden, sover dårlig om natta og vil helst sitte foran peisen hele dagen. Så jo – det er en slags mørketid også i Trondheim.
Den bittelille nymånen over Stokkhaugen i morgenmørket
Jeg storkoser meg i mørket jeg altså, med strikketøy og den nevnte peisen. Med varm te og gode sokker på beina. Ingen mørketidsdepresjon i sikte. Det burde likevel finnes en enkel oppskrift på å hente inn overskudd, for det kjennes som ting går litt sakte når dagene virker så korte. Jeg kan godt forstå depresjonsfenomenet når det ser helt endeløst ut og er mye mer omfattende mørke enn vi har her. Det vil vel hjelpe litt når snøen kommer og gjør omgivelsene litt lysere. Og så hjelper det med helger. Man får vel ikke gå i hi denne vinteren heller, så jeg klamrer meg til mine lyspunkter og satser på å komme meg helskinnet inn i en ny vår 🙂
Strikketøy lindrer alle symptomer på stress og depping!
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Små, kjappe strikkearbeider fullført i helgenSånn ser det nesten alltid ut rundt meg …
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Lukas trives i høstskogen, her fant han igjen drikkekulpen sinTre likører til jul i år – blåbær, tyttebær og multe
Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Godt innpakket, godt fotfeste og heftig bardunering
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …
Jeg tok med meg mine gitarkamerater på konsert med de originale Gitarkameratene i Olavshallen. Dessverre var Lillebjørn Nilsen blitt syk og dermed var bare 75% gitarkamerater tilbake. Men det funka så absolutt likevel. Min favoritt blant disse kara er Halvdan Sivertsen, dog uten forkleinelse for noen av de andre. Halvdan er bare så god, liksom 🙂
Kamerater anno 2011, Sunde, Sivertsen, Nilsen og Eggum (bilde fra TV2)Både “Æ vil ha ei gammel dame” og “Sommerfuggel i vinterland” fikk vi høre
Nok en gang har vi trosset snøvær, slaps og glatte veier for å kulturere oss litt, verdt både penger, tid og innsats!
Det loves vinter i løpet av det kommende døgnet. En del av trønderlandet har allerede smakt på snøen. Jeg går gjennom det vakreste høstlandskapet på vei til bussen og jobben hver morgen. Med litt morgendis ble stemningen helt magisk i morges.
Den gylne vei – min favorittgangsti
Før frosten er tittelen på en av Henning Mankell sine krimbøker. Jeg er svært begeistret for Mankell og har de aller fleste av bøkene hans i samlingen min. Selv om jeg har lest denne, så oppdaget jeg nå at den mangler. Herved notert på ønskelista.
Den kommende uka har gutta skolefri. Olav blir hjemme etter en operasjon. Mamma og pappa er hjemom en tur fra hytta. Det betyr at jeg er den eneste i husstanden som skal bevege meg ut i morgenmørket for å dra på jobb. Det er ingen musikkskole og kveldstransport på programmet. Dermed føles det som en slags ferie likevel; jeg får ha badet for meg selv om morgenen, jeg trenger ikke skynde meg for å rekke å gå tur med Lukas, ingen matpakker skal organiseres og forhåpentligvis greier alle å mate seg selv i løpet av dagen så jeg slipper å tenke på det også. Jeg har jo brukt opp min høstferie på egotrippen til hytta, men det er godt å senke tempoet litt på andre måter også. I tillegg er jeg ferdig med vaktuka mi. Ser jammen litt frem til helt fri på ettermiddager og kvelder jeg 🙂
Koselig inni regnjakkehetta i høstværet
Sørgelig nok for gutta har været snudd til ferien, men jeg må bare juble litt stille inni meg – jeg elsker å gå tur i plaskregn. Så lenge jeg kan skylde på at Lukas må ut så får jeg jo nyte slikt, men hunden er og blir en pingle i regnvær. Likevel har vi rotet oss ut i det våte littegrann de siste par dagene.
Ferdig kappa og klyvd ved fra siste trefelling
Høsten har omsider bestemt seg for å by på dei faste postane – det vil si regn og vind. Løvet faller fra trærne og mørket er stadig mer fremtredende. Godt at jeg fikk bretta på plass siste tilskudd til vedlager i helga, pappa saget og kløyvet de sist felte trærne på en svisj! Tusen takk!
Neste års vinterved, tenker jeg. Nå ligger den tørt og luftig ute
Man kan like det eller ikke; høsten nærmer seg. Normalt er jeg mye lettere til sinns når sommeren er i anmarsj enn når den forlater oss. Allikevel har jeg med årene blitt litt mer tilpasningsdyktig, tror jeg. Selv om vi nå avslutter det ene og andre for sommeren, så gråter jeg ikke (så mye i alle fall). Vår hjemlige supergartner har kastet seg over et nytt prosjekt, nå skal jordbæråkeren fornyes. Pappa har berget unna stiklinger og forbereder jordstykket for neste års avling i hagen. Dette har vi tenkt på lenge, kjempebra at det blir gjort nå!
Stiklinger fra de gamle plantene skal bli til nye mor-jordbærplanterMange-mange småplanter som må overleve vinteren
Jeg har byttet ut sommerblomstene med lyng i et par krukker. Jeg håper at jeg i løpet av noen år har greid å etablere flerårige lyngplanter i hagen. Enn så lenge er det jo trivelig med disse pottevariantene også da.
Nydelig høstlyng mot det (fortsatt) grønne gresset
Værmelderne fikk rett da de sa at gårsdagen var den siste med sommervarme (så langt?), selv om det kan bli mange dager med gode temperaturer fortsatt. Litt regn og ganske tungt skydekke preger morgenen i dag. Men det ha’kke noe å si, vi har så mye å kose oss med også uten solvarmen 🙂
.. er det høst, vel. Selv om skolen har startet og selv om sommervarmen ser ut til å ha forlatt oss, så klamrer jeg meg til at august er en sommermåned. Kornet er ikke gult ennå, og dermed er det ikke høst. Riktig ennå.
Blygrå himmel, vått på bakken. Men grønt korn!
Værmeldingen sier sommertemperaturer til helgen. Det tror jeg mer enn gjerne på 🙂
