Tag: vær & vind

Frost og snedig

I dag var den første dagen med skikkelig glatt føre. Nattefrost og hvitt rim på bakken. Luftetur med hunden ble gjennomført med hjertet i halsen, for jeg har ikke spesielt lyst å ramle. Stakkars Lukas hadde noen skrenser selv, uvant for ham også at det er glatt. Men han elsker snø, så jeg regner med det blir basing og løping når den finner på å dukke opp.

Litt godt å ligge i sofaen når det er kaldt ute

Når frosten kommer blir jeg litt flirfull og tenker på teksten i “Alle fugler”. Da jeg var liten funderte jeg nemlig fælt på hva denne linjen egentlig betyr: Frost og snedig måtte fly. Hvordan kan snedig fly, tenkte jeg.  Det er kanskje sånn med tekster man lærer før man kan lese.

Men det er ikke bare jeg som har slike tekstopplevelser. Sjekk denne nettsida som viser eksempler på Mondegreens. Favoritten er selvsagt:

The ants are my friends, they’re blowing in the wind.
Actual lyric: The answer, my friend, is blowing in the wind.
(Bob Dylan)

Jajamennsann.

Meg som president

Hvis jeg fikk bestemme (det har jeg noen ganger ønsket) er det en del småtteri som skulle være annerledes. Det betyr  at jeg i tillegg til å bestemme måtte få en god porsjon makt også da. Men jeg ville love at det skulle bli bra for alle. Litt sånn Kardemommelovaktig.

Min lov skulle vært nesten like enkel. I tillegg til denne lovteksten ville jeg gjerne hatt med et punkt om dette med sommer- og vintertid; hvorfor ikke stille klokka en time tilbake hver søndag? Hvis vi trekker fra ti minutter hver dag (det merker vi knapt) så kunne vi hatt én time ekstra helg hver eneste helg. Det hadde vært noe det! (Her måtte jeg nok klekket ut noe genialt for de som jobber i helgene, sånn at de ikke måtte jobbe en time ekstra hver helg, altså)

Og så skulle jeg hatt flo hele tiden. Eller fast på dagtid i alle fall, i dagslys liksom. Så kunne naturen tatt seg igjen om natta, eller mens været ellers er så guffent at man ikke legger merke til om det er flo eller fjære. Og så kunne vi hatt fullmåne litt oftere, gjerne fast de kveldene og nettene det er klart vær. Utover dette skulle jeg ikke tuklet så mye med været – jeg liker både sol og regn og synes det er ganske passe dosert gjennom året. Jeg ville kanskje avbestilt noe vind, for den fører ikke så mye trivsel med seg etter min mening.

Det spørs om jeg måtte jobbet litt mer med programmet om jeg skulle bli den Store Sjefen, men i grove trekk synes jeg det hadde vært veldig okei om alle kunne være greie. Med hverandre, med naturen og med ting rundt seg.

Stille før stormen-tur

En utflukt med klassen til tvillingene, på høstens kanskje fineste dag, til Estenstadhytta. Midt mellom dager med vind, regn og sludd dukket dette værmessige pusterommet opp for å lage en nydelig ramme om turen.

De siste gylne solstrålene på vei mot Estenstadhytta
Vakker høstutsikt med både Tyholttårnet og Munkholmen. Bare så synd med den høyspenten…

For aller første gang har jeg spist rømmegrøt på Estenstadhytta. Det var nemlig dit jeg var på vei – men aldri kom frem – en senvinterkveld i 1975, da jeg fikk skituppen innunder et hull i skaresnøen og falt. Armen gikk også gjennom skaren, knakk som en fyrstikk og jeg sluttet å gå på ski. Ikke bare for den vinteren, men for de fleste vintre etter det. Jeg er fortsatt ikke glad i å gå på langrennsski, men har da i alle fall egne ski om lysten skulle ta overhånd. Jeg liker å gå på beina og håper formen skal bli bra nok til denslags, i lang tid fremover!

Rappen avslutter sesongen

Så var tiden kommet for vinteropplag igjen. Rappen startet motvillig for årets siste tur, og været var ikke akkurat strålende det heller. Lukas har det alltid travelt på flytebrygga. Han følger spent med på alle, vil helst være der det skjer. Neste gang tror jeg vi må huske redningsvesten til ham, det blir litt mange C-momenter med balansering på utriggere og hopping ut og inn av båter. Han ramlet ikke på sjøen denne gangen heller, heldigvis.

Lukas spekulerer på om det går an å hoppe ombord i Rappen
Tryggere å hoppe ombord i SanMar
Rappen tar sesongfarvel med storesøster SanMar
Lukas studerer sjøen fra utkikksteinen sin

Det var et merkelig vær på lørdag – sol, regn, vind, stille, hagl – alt i løpet av minutter. Nå er uteområdet på hytta klart for snø i alle fall, planter er klippet og ryddet unna, veden er tildekt, båten under presenning og møbler stuet vekk. Ikke at jeg ser frem til det, men vinteren kommer vel åkkesom.

Regn, regn, regn

Dette er altså ikke en klage, for jeg synes det er helt på sin plass med regn på høstturen min. Men det er litt kjipt at det er så mye regn at det omtrent ikke går an å ta med kameraet ut. Dermed er det lite bilder av skogen og fargene og den våte, snusende hunden. Og all soppen som lyser opp skogbunnen fortsatt! Jeg hadde ikke med noe å plukke sopp i, så hetta på regnjakken ble fylt med de som var mest brukbare. Det er nok dessverre slutt på kantarellene nå, de fleste er alt for vassne og slappe.

Alternativ hjemtransport av sopp

Jeg synes det er ganske snodig at jeg aldri har sett en traktkantarell. Jeg har plukket sopp i mer enn tretti år. Alle snakker om traktkantarell, det er så mye av den, den finnes helt frem til frosten, den er over alt. Men jeg har altså aldri sett den. Kanskje jeg må ta et traktkantarellkurs.

Turen var fin i dag også. Men Lukas vil helst at det skal slutte å regne han da. Det er fint å sitte under taket på trappa mens man venter på oppholdsvær.

Kan det ikke bare slutte å regne...?

Drømmehøst

Jeg skal være noen dager på hytta helt alene. Eller ikke helt alene da, Lukas er selvfølgelig sammen med meg her. Jeg hadde en uke alene her i fjor også, og det var så utrolig godt. Nå som været har vært helt ekstremt fint og varmt så lenge har jeg lengtet etter hytta. Væromslaget kom selvsagt, men det har ingenting å si! Jeg har ved og strøm, hund og masse tid. Planen er å strikke, nå har jeg trua, og setter i gang for fullt. Kanskje jeg rapporterer litt senere 🙂

Massevis av garn ligger klart

Mest av alt skal jeg prøve å ikke bruke ryggen så mye, det hadde jammen vært godt med noen dager uten piller! Hyttelivet er drømmehøsten min. Nå regner det så mye at det nesten overdøver lyden av tv’n og jeg kan nesten ikke tenke meg noe koseligere…

Årets siste hageøkt

Det ble en fantastisk fin helg – igjen! Stakkars alle i sør får ha oss tilgitt, det har jammen ikke vært mye å klage på værmessig her nå i høst (ikke i sommer heller, for den del). Høsten blir veldig synlig i hagen som er omkranset av mange store løvtrær. For å rydde litt, og kanskje gjøre våronna litt enklere, har vi blåst og rakt sammen det som har falt hittil. Det ble riktig så fint, selv om jeg regner med det ikke tar mange dagene før plena er dekket av løv igjen.

Huset vårt i høstsol
MYE løv fra poppel og bjørk

Lukas syntes løvhaugen var ganske interessant. Ganske godt kamuflert inni der, ikke sant?

Hvor er Lukas?

Neste storjobb ute blir kanskje snømåking?

Varmt og vått

I helgen var vi på hytta. Lørdagen var usedvanlig varm – vi hadde over 25 grader midt på dagen. Men det regnet om morgenen, så det var ikke vanskelig å finne steder å plaske da Ida kom på vaffelvisitt

Stor stas og masse moro med deilig varme og masse vann

Vi rakk antagelig årets siste grilling før det plaskregnet igjen om kvelden. Det var en deilig sommerdag som vi kan tenke på når høsten melder seg for alvor.

Øse, pøse

Det ble visst satt en del rekorder i Trøndelag de siste dagene. Nedbørsrekorder. Det er kanskje ikke de mest ettertraktede rekordene og de vil helst vil huske. Før vi dro fra Vikan var det en omgang med rydding – båter ble tømt for vann, saker og ting ble satt i hus og noe ble hengt til tørk innendørs.

Sondre øser regnvann ut av Lille Grå i plaskregnet

Vi rakk å få utover et lass med jord på gårdsplassen, det var blitt til gjørme. Og vi rakk å få enda et lass – så nå har vi stående en tilhenger full av gjørme også. Uffameg. Vi får ta det igjen neste helg!

Jord på gårdsplassen, klart til såing – før regnet kom
... og så ble alt klissvått! (Bilde fra webkamera, litt snåle farger)

Heldig at steinhellene var lagt utover, ellers hadde det blitt en grisete affære å pakke i bilen!

Og så kom regnet

… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.

Jeg har plantet roser og satt ned kantstein, mangler litt jord og gress utenfor bedet

Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.

Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…

Hvite, men våte hagemøbler på verandaen