Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Tag: vikan
… med benen i kors
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate. 
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Deilig høsthelg
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Siste dag i ferien
Vi klarer helt fint å kose oss hjemme også vi. Og selv om ferien ubønnhørlig synger på siste verset så sturer vi ikke! Vi har funnet igjen kosekroker og strikketøy, turstier og hage. Så er det bare å nyte dette frem til jeg skal ut på reise!
Og jeg har hamstret deilig-deilig nytt garn til strikking på havet! Det måtte jo bli blått, så klart 🙂 Jeg har tegnet et eget mønster som jeg er spent på å teste ut.
Gangveien vår fikk ny asfalt i sommer, men nå er den lagt om nedover skogen mens det bygges på Nedre Stokkan. Vi får vel klare oss med andre turstier så lenge, det er nok å velge i!
Siste dag på hytta ble brukt til litt vedarbeid. Sagflis må testes ut, selvsagt!
Og til slutt: Rappen i fullmåneskinn, et godt minnebilde til vi kommer tilbake. Jeg angrer bare på at bildet ble tatt gjennom vinduet. Latskapen leve …
Prinsen og prinsessa
Er de ikke skjønne, mine to minste? Godt og varmt var det også, selv om det var litt vind – og like før de svarte skyene åpnet slusene!
Urtehage på hytta
En slags minihage for sommerens godsaker er omsider blitt virkelighet. Kanskje den blir litt mer mangfoldig neste sommer? I år er det gressløk, bladpersille og masse basilikum der.
Naturkrefter
Prisen for varmen er visst noen skikkelige skyll med regnvær etter heftig torden og lyn. Det er ganske fascinerende – når det ikke lander helt oppi hårrøttene da …
Regn ingen hindring
Det varslede regnet dukket omsider opp også på Vikan. Et heidundrende tordenvær ristet både hytte og folk, det var temmelig nærgående en stund. Som namdalsregn har for vane, så ble regnet igjen da tordenværet dro. Likevel måtte gutta prøve badevannet og det var visst ikke så verst selv med ti grader lavere lufttemperatur. Lukas var som alltid badevakt!
Svømme-Ida
Tenk at Ida klarte å svømme helt alene uti den store sjøen! Med redningsvest på trampolina tok hun like godt spranget og var deretter omtrent ikke til å stoppe.
… en fugl i hånden
… har jeg aldri hatt før, tror jeg. Unntatt sånne huslige undulater på fingeren da. I dag kom det en liten stakkar inn i hytta. Forskremt og sikkert med rekordpuls lot den seg fange nokså enkelt og jeg greide å slippe den trygt ut i skogen igjen. Skjønn, ikke sant?
