Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Hodet mitt er begynt å komme til normaltilstand. Et døgn med skikkelig ferie på Vikan er sjeleterapi. Vi har gjort litt på hytta, litt takpanel, ryddet unna røtter og trær ute og organisert vedlager. Men mest av alt har vi bare kost oss med å endelig være her, endelig vet vi at vi skal være her i flere uker og bare tenke på oss selv og slappe av.

Været er flott, sol og varmt. Ungene har vært over alle hauger i dag. Nevøen min fyller 11 år i dag og etter en trivelig grillseanse gikk vi bort til dem og feiret bursdag med kake og pakker. Tvillingene har det jammen mer travelt når de har noen å leke med.

Simon 11 år – gratulerer med dagen!

De neste dagene venter vi besøk, det er alltid hyggelig. Mamma og pappa er ikke her, jeg tror ikke de kommer i det hele tatt i sommer, dessverre. Mamma er ferdig med cellegiftbehandlingen – det er flott. og forhåpentligvis vil hun føle seg mye bedre de kommende månedene. Neste behandling er dagig stråling i fem uker, noe som hindrer muligheten til å reise noe sted. Jeg håper vi kan vise henne og pappa at vi klarer oss fint på Vikan likevel og gjøre dem stolt over hva vi får til alene på en byggesommer.

Nå tror jeg faktisk en iskald cider er akkurat det jeg trenger. Skål!

Vi har bestemt oss for at hytta skal hete Solfang, etter navnet på eiendommen som mine besteforeldre hadde her på Vikan. I dag har Sondre skrevet grunnsteinsdokumentet og vi har støpt på plass den aller første steinen – selve grunnsteinen vår.

Sondre skriver grunnsteinsdokumentet

Den første steinen på Solfang

Vi nærmer oss slutten på tomtearbeidet for i år. Etter at vi hadde felt de trærne som måtte felles kom gravemaskinen og jevnet bakken. Nå vises det bedre hvor hytta vår skal stå.

Olav er nede for telling. Ryggen sa bare stopp etter ukevis med skogsarbeid. Ennå er det fryktelig mye igjen, så jeg holder på så smått på egen hånd mens han knasker smertestillende og prøver å bli bra.

Som så mange ganger før feiret vi sankthansaften på Vikan. Denne gangen ble bålet tent i fjæra nedenfor de nye hyttetomtene. Veldig fint å sitte der, i grunnen.

I dag felte vi det første treet på tomta vår. Det var ei svær furu som antagelig er 98 år gammel – det var antallet årringer vi greide å telle. Jeg har tatt vare på et par skiver av den. Kanskje det kan bli et skilt på hytta i fremtiden?

Pappa har kjøpt seg metalldetektor, og i dag tok han med guttene på skattejakt på Vikan. Det ble vel ikke det helt store utbyttet med gull og edle metaller, men noen bruskorker og sånt dukket opp innimellom. Sondre fant ei øks, det var stor stas. Tobias fant også noen greier – en bolt og litt mer ubestemmelige artikler. Det ble banket rust utover ettermiddagen, så får vi vel se hvor nyttige funnene viser seg å bli.

Gutta på skattejakt

Sondre med økseblad

Tobias banker rust

Jeg fikk en epost fra pappa der det stod:

Hvis du fikk velge, hva ville du valgt :
Alternativ 1: Hyttetomta nærmest parkeringsplassen ?
Alternativ 2: Begge de to andre tomtene ?

Dermed var spiren sådd til drømmen om egen hytte på Vikan.