Vi har hatt Vikanfestival #8 i år, med stamgjestene Trine & Tor og en utvidet storfamilie. Det var kjekt å treffe mellom regnværsdagene, superkjekt at pappa fikset krabbe og kjempekjekt med besøk!
Trine antydet at vi var uniformert, kan du skjønne det … ?
Paviljongen ble pyntet til fest, det var litt nedtur å oppdage at det regner rett gjennom taket på den. Desto mer flaks at det ikke regnet utover kvelden og natta mens vi satt der.
Her er noe av krabbefangsten, mesteparten ble fortært på lørdagskvelden med godt tilbehør. VI setter vel av den første helgen i august neste år også, ikke sant? 👍
Tag: vikanfestivalen
Gu’bedre det smaker…
… bra godt med sommer! Ikke for å gjenta det for ofte, men trøndere trenger også litt varme og det har det jaggu vært lite av i år. Her på Kreta har vi det aldeles utmerket, med temperaturer på 30-tallet og alt vi ønsker av bademuligheter, spiseplasser og butikker rett rundt hvert hjørne.
Dette er frokostplassen vår, ikke den verste plassen å starte dagen på.
Tor er litt nøye med antrekket når vi treffes. Kan hende må vi også erklære årets Vikanfestival for åpnet – det ser ut til at festivalværet har flyttet seg litt i år ☺
Fire kjekke sekstenåringer ser ut til å trives godt her også, skjønner dem godt!
Så snart bølgene tillater det er både unge og litt eldre unge ute i Middelhavet.
På én side av hotellet har vi havet, på den andre ligger handlegaten.. Vi trenger ikke gjøre mer enn å krysse veien for å komme til stamkneipa – Stamna – der vi nå har spist hver dag. Super mat, service og priser! Og vegg i vegg er supermarkedet som forsyner oss med alt annet.
Jeg går stadig rundt og ser navnet mitt på alskens – vinflasker for eksempel. Men så har til og med jeg etter hvert forstått at det er på Kreta vi er – altså Crete… Men vinen er god den, tro det eller ei!
Sånn ser solnedgangen ut over Platanias, fint ja?! Nå blir det nok ikke flere rapporter fra denne turen – relativt treg jobb å laste opp bilder på et nett av begrenset kvalitet (som sedvanlig på mine reiser). Summa summarum: ferie er bra!
Feriefart på internettet
Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;
Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.
Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!
Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!
Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂
Mens vi igjen venter
… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.
I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!
Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.
Alle burde ha en Trine
… i livet sitt. Og heldige meg – jeg har TO! Denne helgen møttes de for første gang, vi hadde nemlig Vikanfestival på lørdag og hytta full av glade, gode venner. Det var særdeles fullklaff med været. Vi satt ute til sensommernatta ble svart under fullmånen. Nye hunder møtte gamle, nygamle og gammelnye venner og familie hadde en super kveld, natt og dagen derpå. Det er jammen en rikdom å ha venner som dere!
Godt nyttår 2011
På samme måte som i fjor oppsummerer jeg også 2010 slik Facebook sin applikasjon my year in status ser det.
Årskavalkaden 2010
Som vanlig har året gått alt for fort. Men når jeg blar bakover i bloggen og gjennom årets bilder ser jeg at det har vært innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har vært lite oppsiktsvekkende. Stikkord for året er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har vært et godt år, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjoråret. Noen flere detaljer får du her:
 |
Jeg starter årets januar som fjorårets – med en nyhet om mamma. I år kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at håret var på vei tilbake! Det var kaldt ved begynnelsen av året, som det også var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til å puste ut etter en travel innspurt på hyttebyggefronten. |
 |
Årets første hjerteknuser inntok familien i februar. Lukas kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt både midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie på hytta ble uventet trøblete da vannet frøs, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-årsmerket på jobb med mer å henge fingrene i enn noen gang. |
 |
Selv om det var tidlig å tro på det, så kom mars med løfter om vår. Det føltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann på hytta til påske. De siste dagene av påska var skikkelig varme, med liv i fjæra, bålbrenning og uteliv. |
 |
I april måtte jeg på nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og håpet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte å ane muligheten for opprykk. Lukas startet på dressurkurs, spennende treningskvelder med en særdeles lærevillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye snø en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk. |
 |
Ikke en gang mai kunne by på varme. Lengselen etter vår og sol begynte å bli merkbar. Med snøfall så sent som 10. mai var ikke lysten på sommerklær og småsko til nasjonaldagen så stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie til verden, Fredrik ble pappa, og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i nærheten.Vi feiret ikke 17. mai i år, dagen ble brukt til å kjøre hjem etter en deilig langhelg på hytta.
Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et håp om at ro ville gjøre armen min bedre. |
 |
Den store junibursdagen ble feiret som seg hør og bør. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent område. Lukas fikk hundehus. Vi deltok på vår aller første hundeutstilling, og Lukas vant førstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av måneden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenvær. |
 |
Den lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli. Nå kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i månedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. På en måte gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg å nyte ferieukene på hytta. Vi hadde masse besøk, ikke minst under Vikanfestivalen som også i år ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket på hemsen ble bygget og malt. Og drøyt halve verandaen var ferdig på et blunk.Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milepæl og lysere fremtid når hun nå skulle slippe de hyppige turene til sykehuset |
 |
Resten av verandaen på hytta ble bygget i august, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble døpt i Namsos, og vi feiret 11 års bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte på musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (så smått) hjemmefra. Det ble mange flotte turer i skogen med Lukas på denne tiden. |
 |
September førte med seg mye jobb, mange vennemøter og høstens første frostnatt! Allikevel var det værmessig en fantastisk fin måned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide å spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene på hytta var nydelige. |
 |
Årets høydepunkt for meg ble oktober og to uker ferie på hytta. Én av ukene var Lukas og jeg alene på hytta og vi koste oss så til de grader. Dette var den følelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, måneder og år med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie å ta igjen, det var et privilegium å få bruke litt av den nå. Mens vi var på hytta kom den første snøen. Boden ble bygd ferdig – nå gjenstår det bare maling. |
 |
November kom med kuldesjokk. Den kaldeste på 222 år i landsdelen. Dette er og blir årets lengste måned, en nødvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde én hyttehelg, mest for å stenge og gjøre alt vinterklart. |
 |
Første desember fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet både for henne og oss. Som alltid var det et styr å bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra også i år. I skrivende stund er vi på hytta, året går mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, nå kan det godt bare bli 2011. |
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2010. Måtte 2011 bli et godt, nytt år for oss alle!
Familiens sjarmtroll
Liten Ida er kommet på besøk igjen. I dag har onkel Tobias kost seg med henne på sofaen.
Vi fikk en kort visitt under Vikanfestivalen også, men den kvelden måtte de dra hjem fordi pappan skulle på jobb. Men en liten tantekos ble det likevel tid til.
Roen senker seg
Nå har vi vært på hytta i én uke, og det har vært full fart og vel så det hele tiden. Masse besøk, masse gjøremål og ikke minst gjennomføring av årets Vikanfestival. I ettermiddag reiste Johnny, Katrine, Margrete, Sivert, Trine, Tor og Peder etter å ha vært her i helga sammen med oss. Vi har ryddet bort langbord og tomgods, matrester og sengetøy. Og så ble det så utrolig stille. Tvillingene er ute og kjører båt, Lukas puster ut etter å ha hengt etter elskerinna si kontinuerlig et helt døgn. Jeg har bladd gjennom bilder og koser meg med å kjenne at det er godt med ferie!
Vikanfestivalen var særdeles vellykket og trivelig, 28 gjester og to hunder strikoste seg i det nydelige været, med god mat og en drøss med mimring.
Været skiftet en gang i natt, nå er det bare 15 grader og litt regn innimellom. Da er det faktisk ikke så verst å sige ned i sofaen og bare gjøre ingenting. Det skal jeg fortsette med omtrent resten av dagen.
Festivalen er i gang
Vikanfestivalen 2010 er så absolutt i gang, men selveste festivaldagen er ikke før i morgen. I dag kom Margrete og Sivert hit etter en uke i sydlige strøk. Da var det ikke så dumt at vi kunne by på landets beste og varmeste vær – hele 28 grader har vi hatt. Snakk om flaks med været til et arrangement.
Vi fikk sjøsatt Rappen og vanntrampolinen og alle barn og unge badet og koste seg. Lukas hadde et svare strev med å holde telling og kontroll på alle sammen, da var det ikke så verst å få nytrukket torsk til kveldsmat etterpå.
