… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi vant! Å, det føles så godt å vinne en kamp når vi har jobbet for det! I kveld spilte vi mot det laget vi deler treningshall med og de kan virkelig slå oss. Jeg tror det var nerver på begge sider, og i noen perioder var vi skikkelig dårlige, så omtrent ut som zombies eller nedsnødd… Men noen timeout’er og kollektiv konsentrasjon gjorde at vi skjerpet oss akkurat nok og halte i land seieren med 3-2. Jippi!
Tabellen ser nå sånn ut, med bare én kamp igjen denne sesongen
Jeg stopper vanligvis innom Kolla hver morgen for å ta ham med på jobb, i dag var intet unntak. Han overrasker meg med å være våken og klar de fleste dagene. Han er ellers kjent for å jobbe på de underligste tider av døgnet, noe som ikke alltid er kompatibelt med mitt behov for å ha ham i nærheten på jobb. Men som oftest tropper han opp i tide til å sitte på, noe som absolutt er til min fordel. For jeg henter ham ikke bare for å være snill. Det er egentlig en egoistisk greie.
Kolla er min hverdagstrollmann, en skikkelig magiker i jobben sin og mitt oppslagsverk i all feilsøking gjennom de vanlige tingene en arbeidsdag fører med seg. Men mest av alt er han kompisen min. Vi småprater i bilen til jobb hver morgen og ganske ofte også om ettermiddagene. Han har en herlig humoristisk sans, og våre interesser krysser over mange felles områder også utenfor jobben. Vi har spilt biljard, volleyball og bandy sammen i flere år, alltid like morsomt og noe å se frem til. Vi har også vært på mange turer sammen; soppturer, utendørs grill om sommeren, turer i svømmehaller og slalåmturer. Når vi har muligheten tar vi oss en tur hit og dit, vi har til og med vært på shopping opptil flere ganger (!). Og selvsagt har det blitt noen måltider etter jobb og en og annen pils. Kolla er også min tekniske sjef i kommunikasjonsetaten for Utopia.
For å gjøre en lang historie kort; Kolla er et konglomerat av egenskaper jeg verdsetter veldig høyt. Det er derfor det aldri føles som en omvei eller et offer å kjøre rundt på ham. Det er slik jeg gjør det enklere for ham å akseptere all masingen min, alle spørsmål og graving etter kunnskap, hjelp og informasjon for å forbedre min egen innsats. Han er en god venn. Derfor prøver jeg å være en tilbake.
Nå er det tilbake til jobb igjen. Ti dager fri har bare forsvunnet, selv om jeg føler vi har hatt en lang ferie. Noen dager har vært late, andre ganske travle. Og jeg fikk fullført mange av de tingene jeg hadde håpet å rekke i påsken. Dagene på hytta var effektive og fine, jeg er så fornøyd med alt vi fikk gjort der. Noen dager hjemme har også vært bra, selv om alle planene for rydding og fiksing i hagen eller å male huset ikke har blitt noe av ennå. Men våren er her, og fortsatt blir det mange hjemmedager.
Mamma er fortsatt på sykehuset. I dag var testresultatene litt bedre og hun får kanskje reise hjem snart. Kanskje vi kan fullføre påskereisen sammen hvis hun er i form til litt tankevirksomhet.
Vi dro på treningsstudio med ungene i dag, på jobben til Olav. Jeg savner trening og å spille volleyball hver gang jeg har ferie, så en time der var kjempebra. Og denne uken blir det i alle fall to ballkvelder, med kamp på onsdag.
I morgen er det arbeidsdag og jeg lurer på om jeg greier å stå opp i tide. Det aller første jeg håndterer perfekt i ferier er å være oppe for sent om kvelden og å sove som en baby utover morgenen. Men det er vel ingen nåde. Jeg må bare opp. Og jobb er jo også morsomt!
Mamma ble innlagt på sykehuset i dag. Immunforsvaret hennes er på et absolutt minimum og hun har ingenting å bekjempe infeksjoner med. Hun har fått en infeksjon og får hjelp til å banke skiten ut av kroppen på sykehuset. Igjen må jeg stole på ekspertene og tro fast på at hun vil bli frisk raskt. Vær så snill, fiks mamman min.
Jeg har vært høyt oppe i dag. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at stigeklatring ikke er min favorittsport. Men i dag klarte jeg å hanskes med frykten og fullførte maling av gavlveggen på østveggen på hytta – jippi!
Været er strålende, nesten ingen snø å se lenger og temperaturen er ganske bra, rundt 10-12°. Fortsatt er det noen dager igjen av ferien. Det er merkelig hvor fort man kan venne seg til dette livet, ikke noen jobb, stress eller krav. Vel, vi har i det minste en byggedag til før vi snur hjemover.
Det ble en siste tur til byggsjappa i dag for å hente isolasjon. Og nå er både yttervegger og tak ferdig isolert! Vi er jammen driftige 🙂
Hjernetrim er morsomt. Jeg liker å teste meg selv i ulike quiz’er og noen ganger til og med i konkurranser. Hver jul og påske har Adresseavisen en reise-quiz som jeg alltid prøver å løse. I løpet av de årene jeg har prøvd å gjennomføre denne har jeg funnet mange andre som er like engasjert i jule- eller påskereisen. En av mine beste venner har til og med vunnet to ganger, noe som er ganske imponerende! Jeg har ofte kommet til feil løsninger, men jeg vil også si at jeg svært mange ganger har hatt alle svarene rett. Så nå føler jeg at det er på høy tid at jeg vinner den store premien.
Denne påsken er intet unntak. Jeg plasserer meg med PC, atlas og oppslagsverk og kaster meg uti det en gang til. Jeg føler meg nokså alene med dette noen ganger, men det skal ikke mer til enn å kaste ut noen spørsmål til nære eller fjerne omgivelser hvis jeg står helt fast. Ofte faller ting bare på plass. Det er selvsagt en del av moroa å måtte streve litt for å finne løsningene. Hittil er jeg bare halvveis gjennom spørsmålene. men det kommer mer, og jeg har hodebry nok for resten av ferien.
Jeg greier jo å plukke opp litt kunnskap underveis. Det som slår meg mest er alt jeg bare ikke vet som jeg burde vite. Spørsmålene spenner over alle mulige tema, fra historie, sport, mytologi og politikk, til geografi, kjemi, biologi, zoologi og enda mer. Det hadde vært nyttig å kunne alt for å løse gåtene. Men min vilje til å lære mer er heldigvis fortsatt til stede. Som oftest finner jeg også et tema jeg har lyst å dykke mer inn i, og ikke minst hint om bøker jeg bør lese. Og jeg kommer vel aldri til å slutte å være nysgjerrig. Heldigvis.
Det er ferietid. Vi har installert oss på Utsikten, mamma og pappas hytte, for hele den kommende uken. Jeg tror dette er første gang vi er her uten dem, i alle fall i påsken på Vikan. De kommer snart, håper jeg. De er hjemme nå, fordi mamma er midt i cellegiftbehandlingen. Lykke til og god bedring, mamma!
Så vi er tilbake på Vikan, og skal bygge litt mer på hytteprosjektet. Vi har nå isolert ytterveggene, den neste utfordringen er taket som ikke blir like enkelt. Det er nesten fire meter høyt, og jeg er på ingen måte noen stigeklatrer. Jeg antar vi må finne noen hjelpemidler så vi kan gjøre mesteparten av jobben fra gulvnivå. Men nå har vi kommet så langt, og jeg er sikker på vi vil fullføre med stil.
Vi hadde sol mesteparten av dagen i dag, varmt og godt. Nesten all snøen er borte og smelter, det renner bekker overalt rundt hytta. Vi må lage noe drenering før neste vinter og vår, ellers har vi vel ikke noen uteplass igjen. Men det fine været gjorde det mulig å fortsette med utendørs maling i dag, det liker jeg å holde på med. Jeg har også brent en del rask i fjæra. Det er en kjekk måte å bli kvitt det på, og ungene liker å tenne bål.
OG jeg så årets første hestehov. Denne vakre lille tussilago farfara er min absolutte vårfavoritt. Den bringer med seg et løfte om at vår og sommer er på vei. Ingen tvil om at vinteren er slutt, varmen og lyset kommer tilbake og jeg er her i paradiset for å se det skje.
Fisk til middag, jippi! Det er det ungene mine svarer to eller tre ganger i uka. Jeg har hørt at dette ikke er tilfelle over alt. Jeg kan kanskje forstå det, fiskemåltider kan være ekstremt kjedelige og smakløse, i alle fal lhvis den eneste variasjonen er fiskepinner med eller uten ketsjup. Noe jeg faktisk tror det ofte er, dessverre.
Jeg er et ekte bortskjemt barn når det gjelder fisk. Jeg har kjøpt fisk i butikk noen få ganger, men ekstremt sjelden. Pappa elsker å fiske. Nå han har muligheten er han på sjøen og fisker. Og når han gjør det fanger han mye. Han er også en ren kunstner når det gjelder å filetere og gjøre opp fisken etterpå. Han har til og med en stående belønning for de som måtte finne bein i fisken hans – noe som selvsagt gjør ungene ekstra ivrige etter å spise, lete og kanskje tjene litt lommepenger. Det er veldig sjelden de finner bein, må jeg si.
Mamma er en tryllekunstner når det gjelder å tilberede fisken til delikate måltider, og til å lage fiskekaker og fiskeboller. Jeg tror jeg (enda en gang) må se på henne når hun lager fiskefarsen som jeg aldri får til riktig. Og en anselig mengde beinfri fisk, fiskekaker og fiskeboller finner veien til fryseren min. Er ikke det fint, eller?
Jeg er på ingen måte noen gourmetkokk, men jeg liker å lage enkle og smakfulle måltider av fine ingredienser. Heldigvis for meg ser det ut som familien liker det jeg serverer. Og inntil jeg hører noe annet tror jeg jeg bare fortsetter med masse fiskemåltider. Både for den gratis maten, for helsen og for den gode smaken. Og selvsagt for enda et jippi fra ungene.
I går og i dag har vi arrangert et virtualiseringsseminar på jobb, for universitets- og høgskolesektoren. “Vi” er et sentralt prosjekt i UNINETT der jeg har en (liten) rolle. Vi kjører en mengde virtualisering her på huset også, det er mest der jeg har mine operative gjøremål. På seminaret holdt jeg to presentasjoner og noen demonstrasjoner. Jeg er helt lammet hver gang jeg er nødt til å snakke foran mange mennesker, selv om jeg kjenner dem. Og de fleste her kjente jeg ikke i det hele tatt før seminaret startet. Heldigvis gikk det ganske bra, publikum virket fornøyd og jeg er ganske trygg på at jeg besvarte spørsmålene fra salen rimelig greit. Jeg er ikke så lite stolt av meg selv for å ha gjennomført dette til tross for nervene. Nå kan jeg lene meg tilbake og håpe på positive tilbakemeldinger. Jeg må legge til at mine kollegaer og de andre som presenterte stoff gjorde en utmerket jobb, og jeg tror alle deltakerne hadde en andel nyttig utkomme av disse to dagene.
Jeg er begeistret for virtualisering generelt, og spesielt brukerorientert virtualisering, som desktop- og applikasjonsvirtualisering. Disse teknologiene gir en del umiddelbare fordeler, øker enkel tilgang og tilgjengelighet til sentrale ressurser som ellers vil avhenge av delte nettområder og båndbredde som ikke alltid er tilgjengelig. Og det er ikke minst en stor fordel for administratorer med masse spart arbeid i patching og oppdatering på et sentralt system i stedet for hver enkelt maskin eller forekomst av en installert applikasjon.
Jeg tror ikke virtualisering er bare en hype som det kan se ut som nå om dagen, men virkelig fremtiden innen de fleste områder av systemdrift. Hva som helst kan gjøres. Ressursdeling, effektive utrullinger, mobilitet og portabilitet, lagring – alt gjort mulig gjennom mengder av ny og spennende teknologi. Den virkelige höjdaren er at det er en rimelig god porsjon freeware og evalueringssoftware der ute, noe som gjør de første skrittene mot virtualisering lettere å ta. Det er ingen grunn til å sikte mot skyene til å begynne med, med store investeringer i hardware og lisenser. Det lønner seg å skynde seg langsomt og gjøre seg kjent med terminologier og muligheter. Lag planer og strategier før bestemmelsen om en komplett infrastruktur, så er jeg sikker på du vil oppdage en fantastisk morsom verden med øyeblikkelige resultater!
Virtually anything is possible.