Month: August 2009

Jeg gir etter, men gir ikke opp!

Jeg dro til legen igjen i dag. Armen har gradvis blitt verre de siste dagene, og kompensering har ført til at nakke og skuldre også er blitt vonde. Kanskje er dette også grunnen til at jeg har hatt daglig hodepine i det siste? I alle fall, ingen flere unnskyldninger, sa doktoren. Jeg er sykmeldt en uke og skal snart tilbake til ham. Jeg skulle ønske han pønsket ut en mirakelkur innen da.

Så her sitter jeg og har gitt etter for legens råd. Jeg kan vel se en del filmer eller noe. Men jeg vil ikke gi opp – jeg skal være tilbake ganske snart både på jobb, volleyball og hyttebygging. Håper jeg.

Bryllupsdag, besøk, sopp og arbeid

Denne helgen har vi fått unna en hel masse. Vi fikk besøk av Maria og Bernhard, vi møttes først på Stokkhaugen.

Mamma og Bernhard

På fredag kjørte vi i flokk og følge til Utsikten. Vi feiret 10-års bryllupsdag – vel, jeg kjøpte med en bukett roser i alle fall.

Ti nydelige roser for de ti årene som har gått

Guttene ble med på sopptur i skogen mens jeg, Olav og pappa jobbet i hytta. Pappa og Olav fikk faktisk gjort unna hele taket, i tillegg til masse annet.

Pappa og Olav gjør ferdig taket innvendig

Tobias og Sondre fant masse kantareller
Mamma og Maria renser sopp og har en hyggelig stund på verandaen

Det ble tid til en omvisning på Solfang også. Nå er alle soverommene ferdig malt. Vi har vært kjempeeffektive!

Maling av soverom

Omnia vincit amor

Sprett champagnen, la trompetene gjalle! Vi har vært gift i ti år i dag. Det virker ikke så lenge, men vi har opplevd ganske så mye. Vi skal vel feire på en eller annen måte, tenker jeg. Livet er godt. Gratulerer med dagen, kjæreste.

i carry your heart with me(i carry it in
my heart)i am never without it(anywhere
i go you go,my dear; and whatever is done
by only me is your doing,my darling)
i fear
no fate(for you are my fate,my sweet)i want
no world(for beautiful you are my world,my true)
and it’s you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows
(here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide)
and this is the wonder that’s keeping the stars apart

i carry your heart(i carry it in my heart)

Save

Save

Save

Tid for sopp

I dag laget jeg mat med kantareller med litt løk, sprøstekt bacon og fløte, alt mikset sammen i en wokpanne. Dette var faktisk sopp fra i fjor, selv om skogen nå bugner av sopp. Måltidet var en teaser for dagene som kommer. I morgen kommer nemlig våre venner fra Tyskland, Bernhard og Maria, på besøk. Bernhard er mykolog og livlig engasjert i å lete etter sopp når han er her. Denne gangen tar vi dem med til Vikan for å vise frem hytta, og sikkert en tur i skogen en av dagene.

steinsopp

Min absolutte favoritt blant soppene er steinsoppen. Dette er en delikat hvit sopp som også kan spises rå – forestill deg en sopp-carpaccio med tynne steinsoppskiver på et stykke godt brød med hvitløksmør og grovt salt – namnam!

Elph-gjenforening

I dag fikk jeg tilbake kameraet mitt fra verksted. Det lille kameraet som heter Ixus her, men er en Elph som jeg kjøpte i New York. Jeg hadde dessverre ikke tatt vare på kvitteringen fra den gangen, noe som gjorde at det kostet 2282 kroner for reparasjonen. Linsen satt fast med en beskjed på displayet som sa “Lens error”. Og jeg vet om enda et eksempel på akkurat samme feil, samme kamera, samme feil og samme feilmelding. Jeg rapporterte skaden til forsikringsselskapet men har vel egentlig ikke mye tro på at det er noe å hente der. Jeg er i alle fall glad kameraet er tilbake. Det er et letthåndtert lite kamera når jeg ikke gidder å drasse rundt på speilrefleksen. Kanskje det endelig kommer nye bilder på nettsidene mine.

Min lille amerikaner

Utkobling

hytteHyttebygging er terapi. I alle fall for meg. Jeg begynner å ane slutten av byggeprosjektet nå. Maling og montering av møbler er gøy, all slags finish er belønning og viser at alt har vært verdt innsatsen vi har lagt i hyttedrømmen. Vi må bare holde ut noen få måneder. Så snart vi har strøm og vann kan vi flytte inn. Det er mulig vi kan overnatte der snart, selv om bare ett soverom er ferdig så langt. Enda er det en dag igjen av denne helgen – i morgen håper jeg å bli ferdig med enda et gulv og kanskje male kjøkkenveggene. Det viktigste er likevel å være her og koble ut fra alt annet. Det er akkurat det jeg trenger.

Aaaaargh!

Den årlige lønnsreguleringen for i år er omsider på plass. Og nok en gang må jeg svelge skuffelsen. 1,9% økning er ikke akkurat noe å rope hurra for. Spesielt ikke når utgangspunktet er lavt. Jeg er mildt sagt drittlei av å bli ignorert i alt jeg gjør, faktisk. Hva er det jeg gjør galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva er det jeg ikke gjør? Hvordan kan noen forvente at man gjør sitt beste uten belønning eller oppmuntring? Og bare for å ha nevnt det; jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger heller.

Ballglede

I går var det volleyballkveld igjen. Dette var andre omgang for høsten, men litt flere møtte opp nå enn sist. Vi fikk spille nesten vanlig kamp, selv om det ble bare fire på laget mitt. Vi klarte oss ganske bra likevel, i alle fall når vi tar i betraktning den lange spillepausen vi alle har hatt. Feilene vi gjorde viser bare at vi har potensial for forbedringer. Jeg håper mange flere spillere møter opp neste uke, og snart starter serien – det ser jeg frem til. Og det beste av alt, armen var ikke vond mens jeg spilte denne gangen, heller ikke etterpå!

The long green grass of home

I følge folk som har vært i Trondheim i sommer har dette vært en av de våteste på 80 år eller noe sånt. Jeg ser derfor at vi har vært ganske heldige med forflytningen 20 mil nordover i ferien. Vi hadde vel tre dager med regn, og behagelig temperatur mesteparten av dagene selv når det ikke var sol. Før vi reiste hjemmefra kjøpte vi ny plen på rull, og gjett om den hadde vokst mens vi var borte!

Mange tømminger av gressklipperen!

Da vi kom hjem var behovet for å klippe gresset ganske slående. Vinden laget til og med bølger i gresset slik man gjerne ser i store kornåkre. Dyktige som vi er hadde vi selvsagt låst boden bak huset der gressklipperen står før vi reiste på ferie. Nå kunne vi ikke finne nøkkelen. Vi prøvde mange butikker som muligens kunne selge samme type lås og håpet å finne en nøkkel som passet. Men der hadde vi ikke hellet med oss. Og gresset fortsatte å gro.

Heldigvis fant vi nøkkelen til slutt, av alle ting oppå vasken på badet. Gressklippingen kunne starte. På de stakkars 40 kvadratmetrene våre fylte vi hele åtte fulle kurver med gress! En normal klipp av hele hagen fyller  vanligvis to, så det var utvilsomt gode vekstvilkår denne sommeren. Men ingen klager, selvsagt. Nå har vi en tett, grønn og frisk plen!

Skitprat

Jeg har nevnt tidligere at jeg ikke har mye til overs for dumhet. Det har jeg fortsatt ikke. Men kanskje jeg skylder noen en unnskyldning for dette; jeg tror på ingen måte at noen av dere mangler intelligens eller evnen til å tilegne dere lærdom eller lære av erfaringer. Kanskje jeg skulle spesifisert litt bedre; dumheten ligger i handlingene. Kanskje dette kvalifiserer mer til en annen definisjon, ettersom dumhet avhenger av manglende evne eller uvilje til å vurdere relevant informasjon. Noe jeg egentlig ikke tror er tilfelle.

Vel, de jeg har kalt dumme (ikke høyt, er du gal?) er ikke dumme i virkeligheten. Jeg tror bare de ikke bryr seg. I alle fall ikke om den effekten deres avgjørelser, snakk, meninger eller handlinger har på meg. Det som plopper ut mer eller mindre regelmessig kan kanskje karakteriseres som skitprat, eller bullshit på nynorsk. Jeg leste nettopp en bok av Mr. Frankfurt (On bullshit). Han sier at bullshiteren rett og slett er uinteressert i sannheten. (selv om jeg ikke helt kan forstå hvordan noen kan tro at slikt ikke påvirker andre, offeret om du vil – kanskje sannheten ikke er like spennende? Bullshitere har som mål å imponere og overtale de som måtte gidde å høre på (ikke at jeg forstår at noen orker å høre på slarv og sladder). Løgnere må nødvendigvis kjenne sannheten for å skjule den, mens bullshiteren ene og alene er ute for å fremme sine egne interesser (som jeg oftest ikke er i stand til å identifisere) og har ikke noe behov for (å kjenne) sannheten. Jeg syns Mr. Frankfurt har noen gode poenger.

På samme måte som med dumhet syns jeg løgn er en vederstyggelighet. Og jeg avskyr sladder. Mest av alt misliker jeg bullshit og skitprat