Byens løse fugler

Jeg har skjønt at mange irriterer seg over fugler i byen. Det er ofte mange av dem, både duer, ender og måser. Kanskje de tiltrekkes av søppel? Hva med å prøve å holde byen litt renere da? Eller innføre forbud mot å mate duer og ender – jeg regner med de fort venner seg til at folk betyr mat.

Jeg synes ikke fugler i sentrum er plagsomt, tvert i mot – de hører med i bybildet. Endene langs Nidelva er trivelige og duene på Torvet kurrer så godslig. Men kanskje de plager noen, hva vet jeg. En lørdag i Trondheim midt i sommerferien traff vi denne gjengen. Folk på benkene, måser på biltakene. Litt tøffe, synes nå jeg. (Okei, de kunne kanskje sitte på noe annet en bilene til folk da…)

Måser på rekke og rad
… på biltak etter biltak

Jeg er litt enig med denne karen, skjønner du…

Dagens fangst

Det ble ikke krabbe i krabbeteinene i dag. Men det ble – trommevirvel – taramtaram – EI KVEITE PÅ 6,5 KILO!

Lukas og kveita – skeptisk hund
Bestefar med dagens fangst, mye god mat!

Det mangler ikke på aktivitet og gjøremål her på Vikan, selv om ikke alt finner veien til internettet. Flere rapporter kommer me’kvært, altså! Nyt sommerkveldene 🙂

Å, herlige sommer!

Midt oppi all elendig værmelding og vind og synkende temperaturer kom en herlig overraskelse på selveste bursdagen. Sol fra en svært lettskyet himmel hele dagen og mulighet til å sitte i ly for vinden ble til årets bursdagsbonus: solbrent!

Tid for kake på Utsikten

Jeg har fått masse nydelige blomster og gaver, mamma laget den lekreste bløtkake og selskapet var akkurat så trivelig som jeg ønsket meg. Livet er lett å holde ut på slike dager …

Masse vakkert på bordet, ikke sant?
Nydelige bursdagsblomster – heldige meg!

Mens vi igjen venter

… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.

Ida hjelper onkel Tobias med å pumpe opp vanntrampolina
Tobias tok med Ida på en liten prøve-å-sitte-i-båten-tur
Prøvehopping på vanntrampolina
Et velfortjent bad på bestemors veranda
Tobias kaster flyndre-stein, Lukas følger ivrig med

I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!

Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.

Sommersmak på Solfang

Vi har hatt en nydelig dag med  solskinn, grilling og tilløp til bading. Noen bilder forteller ganske tydelig hvordan dagen var:

Fredrik, Ida og Lukas prøver badevannet i Kårstubukta
Skoa til Tobias ble så skitne at han ikke ville ha dem på…
Lukte deilig, bestemor!
Pallerydding og prøvebål før festivalen

 

Lukas er turist

Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.

Lukas studerer Namsos fra en ny vinkel

Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…

Namsos slik byen så ut etter bombing i 1940

Hvem var Nurkene?

Hvis du er gammel nok, så husker du kanskje Nurkene. Sannsynligheten er likevel mye større for at du kjenner dem som Smurfer. Alle kjenner jo dem, ikke sant?

Smurfene slik du sikkert kjenner dem

Nesten ingen jeg kjenner husker Nurkene. Men de var her først. Dermed basta! Og endelig har jeg fått bekreftet det jeg har gått rundt og påstått – det kom nemlig et tegneseriehefte i 1974, det eneste som noen gang ble utgitt om Nurkene. Og den gangen var jeg i ganske riktig alder og syntes disse figurene var aldeles bedårende. Lite visste jeg den gangen om hva slags stemmer de hadde, noe som ble behørig landeplagegjort noen år senere.

Her er det fantastiske albumet, som var i familiens eie i 1974

Morsomt minne – det hadde vært innmari artig om bladet fantes fortsatt, men jeg mistenker at det ble lest i filler lenge før Smurfene gjorde sitt inntog…

Epleeventyret

Noen som har fått med seg at jeg har epletre på hytta? Nå har jeg anskaffet ett til, og denne gangen har jeg forsikret meg om at det er et tre, med grener. For eplekjeppen er fin den altså, det ser ut som den skal bære frukt også. Men den blir liksom aldri et tre til å klatre i, eller sitte i skyggen av. Dermed ble det en nyervervelse til ferien, epletreet Katja som skal få knallrøde epler (håper jeg!). Det skal ikke bli veldig høyt, det er sannsynligvis en fordel. Jeg har lest om slike som bare er drøye meteren over bakken, mitt er allerede omtrent halvannen. Men det er et ekte epletre!

Sånn for sammenligningens skyld – ikke så rart jeg ville ha et tre til?
Nyplantet tre helt på kanten av tomta vår

Nå er det bare å krysse fingre for at treet ikke blir alt for værutsatt der det står. En skikkelig  råttistokk fra skogen er plantet i jorda sammen med det, for støtte og bardunering. Kanskje Sondre får eplekaken han ønsker seg utpå høsten en gang?

Gode som gull

Mamma og pappa har gullbryllupsdag i dag. De har reist på ferie – til Split. Som mamma sa på facebook her om dagen:

Mammas “bekymringsmelding”

Jeg synes uansett det er aldeles herlig å ha foreldre som mine. Hadde alle hatt det, så tror jeg det hadde vært fred i verden! Dere er gode som gull, mamma & pappa. Gratulerer så mye med de første femti!

Mamma og pappa på Solfang-visitt