Én dag fikk vi snø

… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
februar-selfieSelfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til

Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. en-dags-vinter Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. lukas-torker-segSom vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja! favicon

Fillerye med minner

Da jeg fikk nyss i at vi har en aktiv og dyktig veverske i familien fikk jeg veldig lyst på ny fillerye til den lange gangen på hytta – jeg har liksom aldri funnet en jeg liker eller en som er lang nok. Anita tok utfordringen på strak arm og vevde denne superflotte matta til meg:

filleryeVi hadde en del utslitt sengetøy liggende, og det er dette som nå er strimlet opp og vevd. Dermed får diverse bryllups- og julegaver et nytt liv og jeg må prøve å sitte dørvakt så det ikke trampes for mye inn med lort-sko på hytta 🙂

Fartstid: 20 år

Jeg kan i dag feire 20-årsjubileum i Uninett – det synes jeg jammen er verdt en liten skål! Og skal jeg oppsummere aldri så lite, så har det siste året vært spektakulært sammenlignet med de foregående 19.  Jeg må nok regne med litt mer vanlig jobbing de neste tjue …

20-ar-rodha-en-fin-dag