Jeg har feiret bursdag i år igjen, tenk det! Og den supreste gaven jeg fikk var den nye symaskinen som nå innvies med brask og bram:
Den er SÅ lekker, og den har akkurat det jeg trenger av sømmer, funksjoner og muligheter. Nå skal jeg endelig få realisert mange tankeprosjekter 🙂 Først ute er ny anorakk til meg selv; det har blitt noen av disse i løpet av årene, nå syr jeg en av gamle dongeribukser og tror den skal bli bra. Bilder kommer!
… litt arbeid med ved. All veden ute er nå flyttet inn i vedbua og vi skal stable opp ny ved ute i det kjekke stablelageret.
Det er den eldste veden som nå kommer øverst i hentestabelen – til og med merker etter de første trærne vi blinket for å rydde tomta i 2007 er fremme i lyset!
Olav sager opp rekved fra vårens flom, det blir mer brensel av sånt.
Og så må jeg vise frem de vakre rosene jeg fikk i dag – de matcher sommer-neglene 🙂
Systue, hobbyrom, gjestehus … kjært bygg har mange navn – eller noe sånt 🙂 Etter mye om og men og tankevirksomhet har jeg nå annektert annekset vårt ute i hagen, der mamma hadde vev- og systue tidligere. Jeg har tenkt å ta frem symaskinen igjen og her kan jeg få litt boltreplass for meg selv. Olav har snekret nye vindskier, og det skal også sjaines litt med maling og diverse på tram og veranda. Huset har vært brukt som lager og bod i fire år, mens vi har spekulert på hva det skulle bli. Det var derfor ikke fritt for ryddebehov når vi først satte i gang. Vi fylte en tilhenger med skrot, i tillegg til masse fint til Fretex. Men selvfølgelig gjenbruker (og lagrer) vi alt som er brukbart.
Pussing av vegger
Tomt hus før maling
… ett strøk er påført
Så snart huset var tomt kunne vi male tak og vegger, og noen gamle hyller og bord fikk også en omgang ny maling. De gamle lenestolene fra Vikan er gode å ha når jeg skal strikke, eller ha besøk og drikke rødvin 🙂 Sammen med Bestemor sin herlige gamle Singer-symaskin og tutgrammofonen som pappa har restaurert blir det nesten litt museum utav det hele. Et trivelig gjestehus skal det også være, så litt nyinvesteringer måtte til. En dagseng (som kan bli til dobbeltseng) kan være sofa/divan for meg og besøkende og en kjekk ekstra overnattingsplass tenker jeg. Og så har jeg kjøpt noen lamper. Det gjenstår litt rydding ennå, må jeg skynde meg å si … Sondre har tegnet bildet av Dokkhuset som jeg skal henge opp på veggen. Dit skal også den fine plakaten fra Yarn & Knitting. Det herlige skjerfet som henger på prøvedokka er (trolig) Margrete sin strikkedebut, det skal selvfølgelig ha en hedersplass i Hjerterommet! Jeg flytter nå ut i Hjerterommet til denne utsikten – med garnlageret, strikke- og sybøker, prøvedokka og symaskin. Dermed blir det litt mindre rot og forstyrrelser for gutta, og kanskje litt mer orden for meg …? Ettersom alt innvendig er malt hvitt har jeg valgt å male døra rød – knallrød! Nå skal jeg koooooose meg masse med hobbyene mine altså 😀
Denne helgen har vi feiret herr og fru Andersen, eller M♥M som de er bedre kjent som 🙂
Den store bryllupsfesten var på lørdag, og jeg var så heldig å få være med som fotograf på formiddagen. Været hadde plutselig bestemt seg for å stråle om kapp med ungdommene – det ble nesten i meste laget sol! Men vakre var de og ett og annet bilde ble da okei også.
Kvelden ble kjempefin, romantisk, rørende og morsom. Med omtrent 70 gjester i alle aldre, dyktige talere, deilig mat og kaker i lange baner ble brudeparet behørig gjort stas på. Alle var enige om at de to turtelduene er et nydelig par som passer perfekt til hverandre! Dette er gjestetreet – alle gjestene har satt sitt fingeravtrykk på grenene og navnet sitt oppå; et flott minne for de nygifte.
Mulig jeg har nevnt det før, men herreguuuud som tida flyr! Nå har tvillingene – de små gutta mine – avsluttet 10 års skolegang og er i ferd med å vandre ut i en tilværelse der jeg spiller en stadig mindre rolle. Selv om de fortsatt bare er 16 så er de jammen blitt voksne, ingen smågutter lenger …
På skolen hadde lærere og elever laget en fantastisk flott forestilling som markerte avslutningen. Sondre stilte som gitarsolist og fremførte nok en gang The Moon Under Water – aldeles fremragende!
Høytidelig overrekkelse av vitnemål til hver enkelt elev, gode taler og herlige innslag av elevene selv gjorde dette til en festkveld. At favorittlærerinnen fra barneskolen kom var nok et høydepunkt, man måtte jo snike seg til en ekstrarunde med klemmer da!
Tobias får vitnemålet sitt
Sondre får vitnemålet sitt
Anne Berit og Tobias – gledelig gjensyn
Og nok en gang fikk vi høre Bandet (uten navn) med Sondre, Tobias og André, med to herlige låter: Aristocrats sine I Want A Parrot og Sweaty Knockers.
Alle elevene på 10. trinn avsluttet med korsang, med solister og akkompagnement. Flott ungdom, altså!
Nå er jeg ferdig med alle skjærgårdsgenserne! Juhu 🙂 Så kaldt som det er, så regner jeg med de kan brukes til mer enn kjølige sommerkvelder – jeg bor i alle fall omtrent i min(e). Mamma har allerede fått sin, og resten er nå klare til overlevering.
Værsågod, Trine, Trine, Katrine, Merete og mamma ♥
Tenk, nå er veslejenta mi blitt frue! Vakreste Margrete har giftet seg med sin Mathias, og jeg har blitt ekte svigermor. Det var en nydelig seremoni i Tinghuset, nå gleder vi oss til å feire neste helg med alt som hører et bryllup til.
Jeg har klatret høyt opp i en mast. Så høydeskrekken er ikke hva den en gang var.
Og så har jeg dykket med hjelm – ikke at jeg noen gang har hatt vannskrekk, men noen klaustrofobiske tendenser har vel kommet til uttrykk innimellom. Jeg kommer neppe til å dykke igjen, men jeg har gjort det!
Og ikke minst har jeg flydd i (relativt) lite fly uten å dåne av skrekk. Det var en svær bøyg å komme over altså.
Den hittil siste prøvelsen jeg har overkommet er skyting. Jeg har aldri likt høye smell (jeg har ikke vært utendørs nyttårsaften på mer enn tjue år, liksom) og har absolutt ikke hatt noe til overs for skytevåpen. Men tenk; nå har jeg prøvd det også.
Så hva er det igjen på lista mi nå? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men så, vettu, har jeg faktisk gjort det også. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel … Om ikke annet, så ga det en liten boost til selvtilliten og et ørlite håp om at jeg kan gjøre noe sånt igjen. Bare jeg har noe vettugt å snakke om 🙂
Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg løper ikke lenger etter dem for å smønsje dem, er de unnselige nok så kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nært, i alle fall ikke de store, feite, hårete …
Det er alltid ekstra stas med 4. juni i heimen, når mine tre gutter fyller år. Ikke alle husker 16 år tilbake i tid, men jeg husker dagen som den var i forrige uke – Olav fylte 40 og jeg presenterte tvillingene for ham utpå kvelden.
Siden har gutta vokst og blitt kjekke unge menn, mens vi sitter litt forundret tilbake og lurer på hvor tiden har blitt av. En av overraskelsene jeg har klart å spare til årets gavebord er billetter til forestillingen Gammel dame er vond å vende – gleder meg litt til den altså (for jeg skal også være med, såklart)!
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall: Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der. Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!