Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …
Ida på fisketur – på sin egen måteTo gode venner utforsker sjøkanten sammen
Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.
Bading –
kosing –
og baking!
Ivrig etter å lære strikking – en liten stund i alle fallEn nydelig bukett, ikke sant?Et favoritt-trekløver på tur; oldemor, Ida og Lukas
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Usynlig hylle på veggen med plass til litt småstæsj
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Pappa skrur fast takplatene på det ferdige byggverketMellomlagring av ved på verandaen – ikke så veldig stødig stabel …
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Historiske vedkubber fra de første trærne vi felte på tomtaVedlageret er ferdig og vi kan starte ny hogst med plass til tørk
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Masse deilig garn, både Hexa fra Du store Alpakka og Rowan sitt Sofknit cotton
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Hår vekk …
… og noen striper
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Ferdig farse
Tjuvsmaking
En bra porsjon!
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
Fjorårets familiefotografering ga oss noen ganske flotte bilder. Vi har ikke gjort så mye med dem hittil, men jeg synes dette bildet av gutta fortjente en bedre skjebne enn et liv i digitalarkivet. Dermed bestilte jeg trykk – på aluminium. Etter litt forhandlinger ble det faktisk også akseptert å henge bildet i stua, og det ble kjempefint.
Gutta på veggen i stua
Samtidig har jeg endelig funnet oppheng til det nydelige hjertefatet jeg fikk av svigermor til bursdagen min. Det ble en flott fargeklatt på stua, som også har fått et par smålamper fra Ikea i de mørkeste krokene.
Lysglimt og fargeklatt i hjørnet
Jeg er ganske fornøyd med at ting kommer seg på plass etter hvert. Nå er det bare veggen i spisestua som fortsatt er helt tom. Lampene over spisebordet gjorde susen, men veggene bør nok få noe på seg. Jeg vurderer å få trykt flere bilder på aluminium, det hender jo man får ett og annet blinkskudd. Må tenke litt på det – det er jo flere nære og kjære som burde kvalifisere som veggpryd 🙂
Tentacle-lampene fra Herstal mot en foreløpig tom vegg
Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.
Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det? Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det? Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…
Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det? Jo. for han må tisse.
Koffor det? Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det? Han var sikkert tørst.
Koffor det?
… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.
Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.
Ida fant kjempestore non-stop til å sitte og hoppe på!To søte jenter på shopping
Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.
Ida løper mellom pappa og Lukas
Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.
Tante Margrete maler sammen med IdaDet ble lystig underholdning med fancy DJ-utstyr
Vi har god tid til å tøyse og tulle også:
Ida og bestemor tuller
Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂
Fredag den 13. er en lykkedag, altså! I dag kom nemlig Ida Sofie og Fredrik kjørende hele veien til Stokkhaugen for helgevisitt. Når kveldsfreden etter hvert har senket seg syns jeg det er greit å oppsummere dagen med et digert smil. Og jeg storgleder meg til et par kosedager med mange generasjoner her hjemme.
Man kan like det eller ikke; høsten nærmer seg. Normalt er jeg mye lettere til sinns når sommeren er i anmarsj enn når den forlater oss. Allikevel har jeg med årene blitt litt mer tilpasningsdyktig, tror jeg. Selv om vi nå avslutter det ene og andre for sommeren, så gråter jeg ikke (så mye i alle fall). Vår hjemlige supergartner har kastet seg over et nytt prosjekt, nå skal jordbæråkeren fornyes. Pappa har berget unna stiklinger og forbereder jordstykket for neste års avling i hagen. Dette har vi tenkt på lenge, kjempebra at det blir gjort nå!
Stiklinger fra de gamle plantene skal bli til nye mor-jordbærplanterMange-mange småplanter som må overleve vinteren
Jeg har byttet ut sommerblomstene med lyng i et par krukker. Jeg håper at jeg i løpet av noen år har greid å etablere flerårige lyngplanter i hagen. Enn så lenge er det jo trivelig med disse pottevariantene også da.
Nydelig høstlyng mot det (fortsatt) grønne gresset
Værmelderne fikk rett da de sa at gårsdagen var den siste med sommervarme (så langt?), selv om det kan bli mange dager med gode temperaturer fortsatt. Litt regn og ganske tungt skydekke preger morgenen i dag. Men det ha’kke noe å si, vi har så mye å kose oss med også uten solvarmen 🙂
Det ble litt trearbeid igjen (tar det noen gang slutt…?), med fint vær passet det å rydde litt i alle de høye trærne langs veien så de ikke henger utover veien når vinterens snøplog kommer – den gjør nok ubønnhørlig det…
Gamle far i kjent positur – med motorsag og oppi en stige
Pappa er en propell til å jobbe, han både felte, kappet, kvistet og stablet det som skal bli til ved. Og jammen har han samlet sammen alle greiner og kvister også og kjørt det på hageavfallsmottaket. Ræser!
Det er ikke fritt for at det kribler litt ekstra i musikkmagene våre om dagen. Tobias er i gang med fordypning i basspill, gjennom Trondheim kommunale musikkskoles tilbud T@KT – talentutvikling i kulturskolen i Trondheim. Vanligvis må elevene være fylt 15 år for å søke på dette tilbudet. Etter søknad må man prøvespille. Men Tobias ble headhuntet inn ett år før tiden og uten annen audition enn musikklærerens inderlige anbefaling.
Det var på tide å utvide instrumentutvalget litt også. Den gamle bassen som Tobias har brukt siden han begynte å spille er fortsatt kjempegod – lettspilt og stødig. Det er en Yamaha RBX 374. Men med større utfordringer i sikte fortjener han også større spekter å boltre seg i. Valget falt på en fem-strengs denne gangen, også en Yamaha, TRBX 505, lekker og svart.
Bassisten prøvekjører ny-instrumentet
Så nå er det spesielt spennende å se om han trives med denne ekstraundervisningen, med samspill og konserter. Vi gratulerer i alle fall hjertelig med muligheten og krysser fingre for at det skal bli givende og artig!
I dag har jeg vært på bli ny-behandling. Ida har pynta meg etter alle kunstens regler. Syns jeg ble riktig så fjong, jeg. Kanskje like greit at all “sminken” ikke var ekte, men bare plastleker….
Pyntesjefen organiserer jålesakene før bestemor skal til persOg her er resultatet – ikke dårlig, hva?
