Strikker likevel, da

Jeg har aldri vært sår i fingertuppene som jeg ble etter at jeg begynte å hekle. Nå må rett og slett hekleprosjektene hvile mens jeg gror ny hud på sentrale håndarbeidskroppsdeler. Men gjøreslaus blir jeg jo ikke, nå er det en topp + jakke på pinnene, i deilig bomull/lin-garn. Bevæpnet med flytende plaster og en god porsjon iver er jeg forhåpentligvis snart i mål med disse.

strikkesett
Ermeløs topp og luftig jakke, blir fint til sensommers!

Heklingen av restegarnteppe går litt sånn innimellom, da. Og det store hekleprosjektet trenger ikke å bli ferdig før i oktober (til jobb-jubileum) eller kanskje ikke før julebordsesongen. God tid – hvis fingrene klarer det. Men det skal bli en fin ting, altså – faktisk en designerkjole!

solheim-kjole
Design by Tine Solheim – litt sprek, ganske stilig!

Sjå røyken!

Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!

forste-fyr
Sola står inn gjennom vinduet, men fyr ble det!
royk-fra-nypeisen
… og røyken kan vi se på webkameraet!

Egenreklame

Jeg er en skikkelig trægost når det gjelder nye finurligheter, dingser, media og sånt. Det tok meg altså noen år å skjønne greia med Instagram – jeg har antagelig ennå ikke skjønt det helt. Men jeg har i alle fall en bruker nå og synes forsåvidt det er litt morsomt å slenge ut et bilde i ny og ne. Det hele er nokså uhøytidelig og terskelen er ganske mye lavere enn for blogging. Og så føles det bittelitt mer anonymt enn Facebook. Joda, det er artig å få likes også 🙂

instagram
Følg meg gjerne på http://instagram.com/piaprikk

Kulturskolefest

I dag var det avslutningskonserter for kulturskolen i Trondheim. Gutta var engasjert som samarbeid på tvers-band sammen med et utvalg strykere og to talentfulle vokalister. Som avslutning på hele festen spilte de Skyfall (James Bond-låta til Adele) og Stevie Wonder sin svingende Sir Duke. Glimrende gjennomført og skikkelig artig å få se dem i aksjon. For anledningen hadde til og med bandet fått navn – Cover Up. Ikke det dårligste bandnavnet jeg har hørt det 🙂

cover-up-strykere
Utvalgte strykere med vokalist i front og band i bakgrunnen

Et skritt nærmere peis

Nok en milepæl i peisprosjektet er nådd. I dag kom innsatsen i hus og inn i ramma si. Mathias stilte opp med en stk. sterk bror og dermed gikk løftejobben som en lek (i alle fall for meg). Det gjenstår fortsatt en hel drøss med ting før jeg kan stikke den første fyrstikken borti tørr ved, men jeg begynner å øyne et lite håp om at vi er i mål før snøen kommer. For en føljetong …

peisinnsats1
Innsatsen på plass, bare resten igjen …
peisinnsats2
Jeg ser allerede for meg flammene der inne

Og bare sånn for the record – den fillerya skal ikke ligge på stua når vi er ferdige altså 🙂

Dagens tur med Lukas

Vi rakk en timestur mellom to heftige regnskurer i dag. Flaks, med andre ord. Lukas har løpt og snust og gjort sine nødvendige ærend. Som avslutning på turen fant han ut at det passet godt med et sandbad. Rare, lille hund – så deilig å rulle seg i sand, altså!

lukas-sandhund
Har jeg noe i barten, eller …?
lukas-sandbad2
Nå skal det rulles!
lukas-sandbad1
… herlig med sand!

Sommerens tidtrøyte

Jeg hekler for tiden. Det er snedig hvor fort hekletøy vokser i forhold til strikketøy. Jeg har allerede laget 12 drikkebrikker – altså slike som man har under glass og kopper på bordet. Det gikk jo på en svosj!

Drikkebrikker i blankt bomullsgarn
Drikkebrikker i blankt bomullsgarn

Og så vokser lappeteppet med bestemorruter ganske jevnt og trutt – den kjedeligste jobben er å hekle sammen alle rutene … Men jeg tror teppet skal bli ganske okei. Drømmen er jo å ha det som en fargerik klatt i den hammocken jeg ønsker meg, den jeg skal få når jeg blir stor 🙂 (Jeg må antagelig ha to – en på hytta og en hjemme)…

Lappeteppet i sin spede begynnelse
Lappeteppet i sin spede begynnelse

Jeg må likevel si at jeg liker strikking bedre enn hekling, strikkingen gir så uendelig mye mer variasjonsmulighet med mønster, flere farger, strukturer osv. Hekling er liksom litt begrenset. Men noen vil kanskje arrestere meg på det og vise meg at man kan hekle like mangfoldig som man kan strikke? Det lettvinte med hekling i sommersesongen er at det bare trengs én pinne, og det er bare én maske å holde rede på i gangen.

Huset fullt av fjortiser

… i alle fall halvfullt – sånn i antall tobeinte og i antall cm over gulvet. Tobias og Sondre har forlengst vokst forbi mamman sin og er på god vei til å ta igjen pappan (som altså også har bursdag i dag). Bursdag = kake, så det har vi hatt. I mengder. Det holdt på å bli krise da vi forsøkte å avlyse bløtkaka, men krisen ble heldigvis avverget og bestemor stilte med sin kjempegode kake også i år.

Tradisjonen tro er det mimre-bilde av tvillingene på programmet, fotovegringen består fortsatt.

Tobias og Sondre har fått is av bestemor på Utsikten
Tobias og Sondre har fått is av bestemor på Utsikten
Blomster, bær og kaker i store mengder
Blomster, bær og kaker i store mengder

Gratulerer så lig med dagen, alle tre!