Oa og Ida

Ida har verdens beste oldemor, det er jeg helt sikker på! Det er ikke alle som får med seg sin Oa på både baking, leking, tegning, eventyr, tur og lesing – og mye, mye mer. Så ser da også Ida ut til å sette stor pris på alle gjøremål og selskapet. Søte, er dere 🙂

Ida og Oa tegner iherdig
Ida gleder seg til å smake på oldemors nybakte boller

Årets siste bad

Vi er endelig på hytta igjen. Jeg burde kanskje si at kontrasten er ganske stor siden vi avsluttet sommerferien her ved forrige tur. Men det ser i grunnen ganske likt ut – regn, vind og temperatur som kan måles med ett siffer. Allikevel har vi det helt superm. Masse gjøremål og masse bilder; her må jeg ta tiden til hjelp og vise frem litt etter litt. I dag har i alle fall Lukas avsluttet badesesongen:

Tror jeg nøyer meg med vassing, det er ikke såååå varmt…

Ordforklaring: Superm er ikke et ord, bare et feiluttalt uttrykk som vi har adoptert. Teit, men morsomt 

Strikking smitter

Ikke rart jeg har fått strikkedilla for tiden, med svigermor i huset. Hun er nemlig en skikkelig ræser med strikkepinner og har alltid noe i produksjon. For litt siden var hun pussig nok tom for arbeid. Dermed gjorde vi et dypdykk i strikkekista og fant en brukbar mengde Muskat-garn. Etter litt leting på nett fant vi også en fin oppskrift, og dermed var hun i gang.

Kjolen tar form
Masse nydelige detaljer på denne

Tenk at hun nå har strikket denne superflotte kjolen til meg! Jeg er ganske glad for at jeg ikke kastet meg på den selv, jeg ville nok blitt kjempefrustrert over hull, fellinger, knuter og alskens. Men svigermor fikset det aldeles perfekt – gleder meg masse til å bruke den!

Kjolen er ferdig!

Må ha stoff

Jeg trenger stoff! Ikke så mye, bare til eget bruk 🙂

Jeg ønsker meg skikkelig anorakkstoff, av samme type som de gode, gamle anorakkene til Norrøna, Bergans og desslike. Ikke sånn fancy ripstop eller GORE-TEX®, helt enkelt, tykt bomullstoff – kanvas, lerret, poplin – som gjerne kan være værbestandig.

Saken er at jeg har hatt en anorakk som favorittplagg i mange år, helt siden 1997 faktisk. Den første ble fullstendig utslitt, så jeg gikk glad og fornøyd på Moas stoffbutikk og kjøpte stoff og sydde ny. Fru Moa fortalte den gangen at dette stoffet var det samme som Norrøna brukte i sine anorakker. Bedre kunne det ikke bli!

Anorakk #2 sydd i skikkelig Moa-stoff, bilde fra 2005

Men så forsvant Moa-butikken. Hun selger ikke lenger denne typen stoff. Anorakken ble mer og mer sliten. Jeg fant noe (tynt) lerretstoff på Soff & Stil og sydde to gave-anorakker av dette. Ikke helt fornøyd, men det funka sånn noenlunde.Nå har ikke de lenger dette stoffet. Ingen andre (kjente) stoffleverandører kan hjelpe meg, heller ikke de ulike klesprodusentene.

Min egen anorakk er fullstendig borte (utslitt og oppbrukt) og jeg trenger stoff. Er det noen der ute i verden som kan hjelpe meg? Noen som forstår hva jeg trenger og hvor jeg kan få kjøpt det? Please-please-please ta kontakt hvis du har et godt tips!

Klar for kaldere vær

Nok et genserprosjekt er i mål, denne gangen en nokså varm og ordinær ullgenser. Nå kan bare høsten vise seg, for jeg er klar. Bildet er tatt rett etter en tur med hunden, jeg kan skrive unde på at den holder meg varm (ja, både genseren og hunden, altså!).

Nokså varm etter en spasertur i ny genser

Dett var dett

Første høstdag er et faktum. De siste dagene har vi hatt noen uvante glimt av både sol og varme. Det har vært kjærkomment, men nesten litt vanskelig å utnytte fordi glimtene har vært litt i korteste laget eller konsentrert midt i arbeidstiden. Nå er vel sommeren over for i år?

Allikevel har det blitt en del bonusturer i tidlig kveldssol med Lukas, og det er jo alltid koselig. Og så smiler han litt, til og med 🙂

Den siste sommersolstrålen i år?

Juhu, det blir tomater!

Jeg var sannelig ikke sikker i år (heller) på denne tomathøsten i drivhuset. Men jeg har jammen vært iherdig bie – hver eneste blomst er ristet, befølt og kryssparet med naboplantens blomster, for jeg skjønte jo etter hvert at det er noe med …eh… blomster og bier. Det kan være forklaringen på at det i fjor ikke var en eneste mikro-tomat i det nesten hermetisk lukkede drivhuset – bare planter med blomster som etter hvert visnet.

Men i år blir det, altså. Se bare her:

MASSE grønne tomater

Hver eneste plante har kommende godsaker. Og hvis det ikke skulle bli sol og varme nok til at de blir røde, ja da får jeg spise uhorvelige mengder grønne tomater!

9000 Hz

Det er omtrent frekvensen på tinnitus-lyden jeg har i øret mitt. Denne testen var ganske nyttig for å kunne vise til andre hvordan det høres ut inni øret og hodet mitt. Tinnitusen har blitt forsterket det siste året, og det skyldes i alle fall ikke at jeg har rent rundt på konserter. Kanskje jeg har vært for mye hjemme i stillheten? Det er uansett på tide med en sjekk av både hørsel og øre-fysikk, så da blir det doktoren neste.

Sannelig mye rart i øret, ikke rart man hører lyder…