Et bra tips for de som måtte være i startfasen av et forhold eller på vei inn i ekteskapet 🙂

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Når hverdagsgarderoben består av et par dongeribukser og et utvalg konferanse-t-skjorter sier det seg selv at det ikke er veldig stor variasjon og spenning i antrekkene. Jeg har etter hvert innsett at noko måtte gjerast. Å flytte til nytt hus og tvinges til å gå gjennom alle klær var for eksempel veldig nyttig. Å ta av et par kilo og få bittelitt lyst til å pynte seg kan også anbefales. Og salg i de fleste butikker i august er ikke å forakte. Jeg har gått smått bananas i salgshyllene med basisplagg den siste tiden, og det er utrolig kjekt å mixe & matche alskens både til hverdag og helg. Om noen få kilo skal jeg gå bananas igjen!
Her om dagen fikk jeg et bra tips fra en kollega – bruk magic loop for å strikke to på én gang. Når man skal strikke votter, sokker eller ermer til gensere, så er det alltid et pes å huske når man skal øke eller felle, når man skal starte eller slutte på mønster og så videre. I alle fall synes jeg det er nærmest flaks hvis to genserermer blir dønn like. Derfor kastet jeg meg ut i det og jeg kan bare på det varmeste anbefale teknikken. Én lang rundpinne, to ermer samtidig. Se på videoen for forklaring på hvordan du legger opp og strikker.

Snart er denne genseren ferdig, da må jeg finne nytt strikketøy igjen…

Jeg har kjøpt meg en skredderbyste. Jeg synes denne var ganske dekorativ, så når den ikke er i bruk som prøvedokke kan jeg ha den stående på soverommet som en slags stumtjener.
Jeg er ikke fryktelig produktiv når det gjelder søm og strikking, men når jeg plutselig får ånden over meg tror jeg dette kan være en kjekk sak for å prøve plagg underveis. Da slipper jeg å kle av og på meg selv så ofte.
Enn så lenge er det bare kjolen min som har fått prøvehenge på bysten, men den egner seg også til å henge på skjerf og smykker. Og når et plagg er brukt en gang eller to så kan jeg hekte det over dokka når jeg helst ikke vil henge det tilbake i garderoben med én gang.
Hadde jeg hatt masse plass tror jeg at jeg ville kjøpt en hel utstillingsdokke. Det er utrolig hvor mye mer inspirerende klær er når de henger på en kropp enn på en kleshenger. Jeg faller alltid for utstilte plagg i butikker, gjerne uventede kombinasjoner som jeg ikke ville kommet på selv. Kanskje jeg kunne fått litt fart i min egen påkledning på den måten?
Visste du at utstillingsdokker (damemodell) i butikkene er 180 cm høye? Jeg tror kanskje de færreste av oss er så lange. Det er sikkert derfor det ser så lekkert ut med klær på dem også, for de er jo tynne som pipestilker i tillegg.
Min neste utfordring blir å få samme mål som bysten – som heldigvis kan reguleres i høyden. Jeg trenger bare å nå langtidsprosjekmålet mitt, så er den saken i boks!
Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!





Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!
Min lille gode Xperia vil ikke lenger snakke med noen. I alle fall ikke på noe operatørnett som mobiltelefoner helst bør snakke med. Så nå sitter jeg her da, helt uten telefon. Jeg får friske opp ønskelista og finne en eller annen apparatur som jeg kan bruke. Men det blir ikke i dag …

Selv om Lukas ikke skal på utstilling, så trenger pelsen hans ofte stell. Litt vel ofte, egentlig, for det er helt utrolig hva slags vekstvilkår den karen tilbyr for pelsen sin. Normalt trenger en cairn napping tre-fire ganger i året, fikk vi høre. Hittil i år har vi vært hos frisør fem ganger. Og jeg tror neppe det er slutt for året ennå, jeg gjetter at det blir en ny runde både i oktober og desember. Vel – vi får se an hvor kaldt det blir, kanskje hunden setter pris på litt varme når det blir vinter.


OL var fint. Med så mye stillesitting foran tven ble det tid til å strikke litt, og jeg fikk realisert min første strikkekjole. Til meg selv! Morsomt arbeid, og så inspirerende at jeg har skumle planer om å kaste meg ut i enda et stor-strikkeprosjekt. Kjolen ble på ingen måte perfekt, men jeg er ganske fornøyd likevel. Jeg kommer nok alltid til å tenke på den som OL-kjolen. Eller kjOLen, liksom 🙂

Lukas poserte helt fint frem til bildet ble tatt, altså. Han er bittelitt furten i dag etter en omgang med napping. Men litt glad i mora si likevel, tror jeg. De siste (veldig varme) dagene har jeg brukt til å montere kjolen, ikke fritt for at det har blitt litt svette i strikketøyet. Men alt i alt – jeg er fornøyd!

På jobb har vi i mange år hatt et fantastisk frynsegode; vi får lov å trene i arbeidstiden med lønn. Dette tilbudet skal selvsagt stimulere til økt fysisk aktivitet, og jeg tror det har en viss effekt. Det er begrenset til én time i uka, og vi kan delta i omtrent hva som helst av aktiviteter. For meg har det vært inngangsbilletten til volleyball og det har vært mange – utrolig mange – morsomme treninger, kamper og lekestunder med ball. I går kastet vi oss ut i det nydelige været og inntok sandvolleybanen som ligger så fristende rett ved jobben. Ikke overraskende er kondisen min helt på bånn, litt mer overrasket var jeg over at all kraft i armene også er borte. Uffameg, nesten to år uten rørelse, trim og ball har sannelig gjort sitt. Nå må jeg skjerpe meg, altså!



