Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.
Spennende med stor pakke på bursdagsfest
Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller, hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Her bør det være mulig å få noe på krokenOlav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fiskenSkrekkingytende våpen, en klepp – eller en hyttMåsen venter tålmodig... og belønningen kommer!Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem
Tobias lærer gjerne bort lure triks til farmor. Her er det Spotify som demonstreres! Veldig bra med en ung læremester som har den nødvendige nysgjerrigheten til å finne ut av ting.
Tenk at noe så enkelt kan være så tregt. Jeg plantet noen paprikafrø i fjor sommer. De få plantene som kom noen centimeter i været i løpet av sommeren overlevde ikke da det ble mørkere og kaldere, bortsett fra én. Den tok jeg med inn og satte i kjøkkenvinduet. Nå har den blomstret og bærer frukt – eh, paprika – etter elleve måneder. Kanskje det er dette de kaller kortvokst mat i den der reklamen på TV?
Det er gromkoselig med hage, og vår er faktisk ganske så lettstelt. Veldig lite som skal lukes og pusles med – egentlig bare gressklipping. Men det er en del trær rundt omkring, og noen av dem er kjempesvære og kjempegamle. De er riktig flotte, men nå begynner det nok å nærme seg tid for å felle noen. Ikke bare skygger de for vår og naboenes sol, de slipper også fra seg både kvist, rakler og uendelig mye løv. Men å felle så store trær inni en hage i et boligfelt er ikke akkurat like rett frem som trær i skogen rundt hytta. Nå må vi rett og slett ha hjelp…
To digre, dobbeltstamme-bjørker bak drivhuset
Disse bjørkene har jeg minst lyst å ta bort, men det er disse naboene plages mest av. Hengebjørka (nærmest) er skikkelig praktfull, men et monster å felle. Gode råd tas imot med takk!
Selje med monsterstamme
Ikke så lett å se av bildet, men selja til høyre på bildet har en stamme som ingen jeg kjenner kan ta rundt! Den er skikkelig diger, sånn som treet Pippi Langstrømpe hadde brus inni, husker du?
En høy poppel med et skikkelig inngrodd rotsystem
Og så er det poppelen da, den skal vi nok greie å få has på selv – med litt strev. Men hvis noen kommer for å forbarme seg over resten, så kan de få ta denne samtidig…
… skal jeg kjøpe meg scooter! En sånn fænsi en kanskje? Gleder meg til å kunne transportere meg til og fra jobb på denne måten så lenge vinteren holder seg unna, i alle fall!
Vi har vært på Brundalskveld, der alle elevene på skolen til tvillingene har spilt, sunget og danset for foreldre, søsken, familie og venner. Det var en strålende forestilling med stor underholdningsverdi. Og da vi endelig fikk gutta våre på scenen var vi sprekkeferdige av stolthet. De er så flinke! Virkelig artig å se all øving utløst i en flott oppsetning. Tommel opp for Brundalen skole og musikklæreren. Og to tomler opp for Sondre og Tobias som gjorde jobben sin så bra!
André, Tobias og Sondre utgjør et supert bandSondre spiller solo
Noen høydepunkter fra en alene-hyttetur med mamma, noen ting kan vi bare gjøre her – så får vi gjøre andre ting når vi er hjemme. Takk for ti deilige dager, vi har storkosa oss!
Vassing er igrunnen helt okei for en hund som ikke er så glad i å badePinner over alt. Denne var ekstra staselig.Oppdaget en helt ny foss, fint sted å drikke på turLykken er å få låne en arbeidshanske...!Herlig å løpe på beitejordet før kyrne overtar for sommerenOptimistisk jakt på tjeld i fjæraDer bestefar er, der er som regel Lukas også... for bestefar har nemlig som regel litt tørrfisk på lur!
På Vikan har det i hele mitt liv vært et markant landemerke, nemlig tankene fra den gamle sildoljefabrikken. Tankene har de senere årene vært brukt av Veso, som er en forskningsstasjon og som har sin virksomhet i de gamle fabrikklokalene. Tankene har gjennom årene blitt både malt og dekorert, så for oss som er vant med å se dem har de forsåvidt ikke skjemt ut landskapet mer enn ved å være der. I lang tid har vi hørt “rykter” om at de skal fjernes.
Artikkel fra Namdalsavisa i 2007 – ting tar tid...
For et års tid siden ble de gamle (mindre) tankene revet (en er såvidt synlig bak til venstre på bildet). Etter det har det vært stor aktivitet i området med oppgradering av vei og graving. Og her om dagen dukket en monstersvær maskin opp. “No fær tankan” hørte jeg en av de ansatte rope. Så er det antagelig sant – nå forsvinner landemerket, og bare fabrikkbygningene blir igjen. Helt greit, synes jeg. Det blir finere i strandsonen da.
Ikke så fryktelig skjemmende, men kanskje ikke direkte vakkert heller...Monstermaskinen rigges på plass på baksiden av tankeneTanken i bakgrunnen er vel borte neste gang vi bader fra kaia!
