… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.
Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!
For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.
Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.
I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.
Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.
Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!
Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.
Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.
Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.
Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎
Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:
Det ble mange soltimer og mye kos.
Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.
Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.
Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.
Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.
Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.
Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.
Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.
Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.
Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.
Med julegaveforberedelser hengende over meg fant jeg ut at det var på tide å sy litt igjen. Den dørstokkmila er nesten uendelig lang, altså. Men omsider kom jeg meg ut i Hjerterommet og plukket litt i stofflager og mønstre som ligger klare til utprøving. Først sydde jeg noe jeg har prøvd før, det kjentes liksom tryggest. Dermed ble det ny hals til en kald vintermorgen. Den ene ble raskt til tre, så det ble også noen gaver utav det.
Deretter ble det morsomme stoffet jeg kjøpte på messa i høst plukket frem. Dette ble en pysj til Ive, men jeg kjente fort at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Kanskje hun ikke er så kresen, var uansett kjekt å kunne overlevere en selvlaget gave til veslefrøkna.
Planen var selvsagt å ta plass i Hjerterommet både titt og ofte hele vinteren, men sånn gikk det jo ikke. I stedet skriver vi nå april og påske, og det har igrunnen ikke blitt noen søm siden … Jeg får ta meg sammen og finne tid til alt mulig nå som dagene er lange og lyse 🙂
Det er alltid inspirerende å bla i bøker med Selbuvotter. Som vårens siste vottepar valgte jeg disse:
Denne gangen kom inspirasjonen fra boka Selbuvotten av Terri Shea. Den er ikke på langt nær like innholdsrik som Anne Bårdsgård sin bok Selbuvotter, men artig med noen annerledes idéer.
Også denne gangen opplever jeg at vottene blir ganske svære, både i lengde og bredde. Jeg kan sikkert fikse på det til neste gang med å gå ned en pinnestørrelse eller to. Og forsøke lett toving. Syns vottene ble fine da. Ligger i gavekassen de også.
Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.
I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:
Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!
En uke ferie med skitvær ga mye strikketid. I tillegg til en Oslolue fikk jeg ferdig hele fire par votter i Grove-mønsteret (med litt modifikasjon i mansjetten). Det minker sakte i garnlageret, men det minker hvertfall. Håper noen har lyst på nye votter 🙂