Det føles alltid vemodig å avslutte en sesong på hytta. Sommeren i år er på en måte resatt flere ganger, hele høsten har vært utrolig fin og tørr værmessig. Men nå som vi skriver oktober er det neppe noen vei tilbake og vi kan ikke lenger late som det er sommerlig når vi er her. Jeg regner selvfølgelig med mange koselige turer i løpet av senhøst, vinter og vår. Men da må vi klare oss uten møblene på verandaen (hammocken min!) og båten. Den gode snøskufla er satt lett tilgjengelig og epletrærne er pakket inn – med håp om at rådyr og elg ikke spiser dem sønder og sammen denne vinteren.
Eplekjeppen har fått strie på, Rappen har fått hus, hundehuset har ikke lenger teppe inniEpletreet ytterst mot sjøen har også fått striesekk over seg – sov godt
Vi må sikkert regne med frost – og kanskje snø – ved neste besøk. Varmekabler er slått på, alle møbler står tørt, gressklipper og grill er i hus, vedlageret er i beredskapsmodus. Vi er vel så klare som vi kan bli. Takk for denne gang, hytta vårres!
Verandaen er tømt for møbler og utstyr for denne gang
Ida og Lukas er nok uten tvil de to som løper mest på Vikan, hvis de får muligheten i alle fall. Turen mellom Solfang og Utsikten går unna i et forrykende tempo.
.. i alle fall et stykke. For vi tok en impulsivbeslutning og dro på hytta vi. Så kjapt har vi aldri pakket før, tror jeg. Det ble sen kveld, men bonusen er en ekstra heldag med sjøluft og peiskos. God høst!
Nå har vi markert 20-årsjubileum på jobb i flere omganger, med stor konferanse og festmiddag som krone på verket. Den høytidelige kveldsfesten i går var så absolutt en flott seanse med både historie og nostalgi blandet med humor på høyt nivå – og kanskje Trøndelags beste matservering. Seksretters middag kan være langdrygt sånn tidsmessig, men du verden så mye godt. Og med Alex Rosén som konferansier og Gustav Nilsen som moroinnslag falt ikke tiden alt for lang for meg i alle fall.
Energiske Alex Rosén
Parodimester Gustav Nilsen
Toppingen var et storband som virkelig kunne sine saker, bare så sørgelig at det allerede var blitt langt på natt da de var i gang. Vi rakk å få med oss litt fengende musikk før vi vendte nesa hjemover. Og om ikke alle er like fornøyd med kvelden så er i alle fall jeg storfornøyd. Godt jobba, arrangementsfolk. Og gratulerer med jubileet, UNINETT!
Gustav, meg og Alex – måtte jo bare hilse på dem …!
Den siste genseren i samlingen ble kjempegod, jeg er så fornøyd med den! Rowan-garnet jeg brukte (softknit cotton) var helt supert å strikke med. Skulle jeg sette fingeren på noe, så måtte det bli at det var litt kranglete å feste ender hvis nåla deler tråden, men det er jo details. Jeg blir stadig mer og mer begeistret for garnutvalget til Rowan og akter å avlegge Quiltegården et nytt besøk om ikke lenge. De har fått inn masse nytt også, nesten så jeg må kjøpe hele farge/kvalitetskartet deres.
Den nyeste genseren i kolleksjonen
Men altså; genseren er ferdig og jeg har brukt den én dag. Måtte liksom slite den av meg for å få tatt noen bilder. Mønsteret er gratis fra Drops design, det gikk altså helt fint å strikke med litt kraftig bomullsgarn og større pinner enn oppskriften anbefaler. Jeg benyttet likevel maskeantall som oppgitt og fulgte ellers målene for min størrelse. Det er det deilige med de mørke høstkveldene – god tid til å bare strikke og kose seg!
Herlig hals på genseren
… og hva med en hjerte-kaffe attåt?
Nå skal jeg fullføre et påbegynt sommerprosjekt før jeg kaster meg uti nye strikkerier. Og hvis du lurte på hvordan det går med heklekjolen så kan jeg informere om at den ligger trygt på kistebunnen og er nesten ferdig. Jeg møtte visst hekleveggen da jeg fant ut at oppskriften var bare sånn omtrentelig …
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …
Ida på fisketur – på sin egen måteTo gode venner utforsker sjøkanten sammen
Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.
Bading –
kosing –
og baking!
Ivrig etter å lære strikking – en liten stund i alle fallEn nydelig bukett, ikke sant?Et favoritt-trekløver på tur; oldemor, Ida og Lukas
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Usynlig hylle på veggen med plass til litt småstæsj
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Pappa skrur fast takplatene på det ferdige byggverketMellomlagring av ved på verandaen – ikke så veldig stødig stabel …
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Historiske vedkubber fra de første trærne vi felte på tomtaVedlageret er ferdig og vi kan starte ny hogst med plass til tørk
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Masse deilig garn, både Hexa fra Du store Alpakka og Rowan sitt Sofknit cotton
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Hår vekk …
… og noen striper
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Ferdig farse
Tjuvsmaking
En bra porsjon!
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
… er gått av ferien på hytta. Disse kan stort sett oppsummeres med kos, tur, regn, sol, strikking, mat og enda litt mer kos. Lukas er sjef over tiden, jeg bare henger med og gjør det jeg har lyst til når han bestemmer at han skal sove eller ligge på trappa. Det er knall arbeidsdeling!
Dag #1 av ferien var preget av sol og regn – solregn er vakkertDag #2 har stort sett vært solfylt og helt regnfri!Morgentur i tåke og nydelig lys over Vikan havnEttermiddagsturen i Kårstubukta – Lukas vil visst bade
En skikkelig husmorferie burde alle få en gang i blant. Jeg føler meg så utrolig heldig som får til dette år etter år. Nå setter jeg meg på bussen for høstens absolutte høydepunkt, en uke alene på hytta med Lukas! Bagasjen er beskjeden, håndbagasjen består av nøster og pinner. Forventningene er derimot skyhøye og jeg storgleder meg til å krysse av min femte egotripp til Solfang. Ja, for det er jo bittelitt egoistisk egentlig, selv om jeg synes jeg fortjener det 😉
Kosestrikketøyet som skal bli til en luftig kosegenser til meg selv
(Litt gratisreklame for fantastisk deilig garn, sørgelig at det ikke er å få tak i så mange plasser – jeg handlet på Quiltegården, en supertrivelig liten skattekiste av en butikk i Trondheim sentrum med super service! Og Rowan-garn kommer i masse forskjellige kvaliteter, jeg skal nok prøve flere av dem.)
