… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Norges veterinærhøgskole (NVH) tilbyr web-baserte helseundersøkelser for hund i samarbeid med Norsk Kennel Klub. Målet er å bidra til en best mulig helse, atferd og velferd for våre hunder.
Jeg synes det er vel verdt innsatsen å svare på en sånn undersøkelse, for alle ønsker vel å ha verdens sunneste og gladeste hund? Bruk denne linken for å svare på undersøkelsen for Cairn Terrier eller se på hovedsiden for å finne undersøkelse for din rase.
Det er nesten en ny opplevelse med mildvær. Både november og desember har vært beinkalde. Starten på januar har også vært forholdsvis kald, selv om det ikke har vært så bitende som før nyttår. Fredag kjørte jeg hjem fra jobb i 11 minusgrader, så her svinger det fort. Søndag kom temperaturen opp i hele 7°C og med regn attpå. Da er det ikke så rart at det blir is her og der. Jeg klarte ikke en gang å krysse gangveien på tur med Lukas – runden vår ble til en stripe, langs snøkanten.
Nå er det heldigvis strødd, det hjalp litt. Men fortsatt bør man stabbe avgårde med pingvinskritt for å være sikker. Ikke elegant, men heller det enn beinbrudd!
Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!
For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.
Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂
Lukas ser ut til å tro at vi har tørna helt. De siste dagene har vi jo oppholdt oss i yttergangen mer enn på stua. Og han synes nok vi foretar oss mye rart. Det smaker ekstra godt med litt ekstra lang tur når folkene er litt sprø, virker det som. Se her, jeg skal vise dere litt av verden utenfor, ser det ut som han prøver å si. Og han har jo veldig rett i at det er mye bedre å være ute enn inne.
Jeg har noen sykmeldingstimer et par uker, mens jeg prøver å bli bra i rygg og hale. Det betyr et par timer ekstra med rester av dagslys hver dag, og det vet vi å utnytte. Det kjennes bra å både følge legens formaninger om trening og Lukas sine ordløse (men ikke lydløse) hint om at det passer med enda en tur.
Vi har omsider basket oss hele veien rundt Stavsjøen i vinterskog. Det var ikke noe særlig til sti hele veien, tydelig at folk har startet i en ende og gått et stykke for så å snu. Men nå er det tråkk hele runden. Tipper vi tar turen i løpet av helga igjen. Lukas visste utmerket godt at vi skulle innom boka, i alle fall.
Litt nedtur at det ikke var noen bok i kassen, men det er vel en sommergreie å skrive navnet sitt der. Vi har fotobevis i stedet vi.
Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!
Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂
Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.
Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…
Lukas er overlykkelig hver gang vi kommer inn døra. Da logrer han med hele kroppen – bokstavelig talt. Eller hver gang han får løpe ute – han er aldri langt unna oss, sjekker stadig at vi kommer etter. Og hvis vi sitter i ro for lenge, ja da vet han å si fra. Mest til meg da – han har forlengst konkludert med at det er bare jeg som virker. Han bestiller tur, eller han bestiller mat. Jeg tror ikke det er så lenge før han sier “mamma” 😀
(beklager mørk video – sånn blir det på kveldstid i lampelys med min lille Ixus – noen som har en enkel metode for å lysjustere den opp litt kanskje, jeg er blank på videoredigering…)
Jeg kom over denne smijernsknaggen på nettet og bestilte den øyeblikkelig – jeg måtte jo bare ha den. Nå henger den på hytta og brukes til å henge opp båndene til Lukas. Litt andre ting også inniblant, men det er der vi finner halsbånd og turbånd.
Det blåser og blåser. Det er slitsomt med vind, den ødelegger liksom alt av utendørs trivsel. Det er desto koseligere å sitte inne og høre vinden ule rundt hushjørnene. Men nå må jeg jo ut jevnt og trutt uansett, så det blir antrekk deretter – store skjerf, hette og vindjakke – og ikke akkurat siste mote, må jeg innrømme. Heldigvis gir skogen en del ly for vinden, deilig å komme seg inn mellom trærne.
Jeg setter pris på mild temperatur altså, men kunne jeg byttet noen få sekundmeter mot grader for en stund, vær så snill?
Lukas vil gjerne være med på soverommet når jeg skal legge meg, men jeg tror han synes det er litt kaldt utpå der. Men en smart hund vet råd – la oss krype under dyna til mamma!
Det er mørkt når jeg står opp. Mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Og det er selvsagt mørkt hver eneste tur Lukas og jeg tar i skogen. Sånn går no dagan.
Det blir ikke så mange fotomuligheter heller av sånt. Kanskje jeg skulle tatt med stativ en kveld og prøvd meg på litt nightshoots i skogen? Det blir litt tragisk kvalitet av et blitzløst snapshot med hodelykt og gatelys som eneste lyskilder. Vi koser oss jo uansett der vi trasker (jeg) og snuser (Lukas) så jeg skal ikke mase for mye om det der med lysere tider ennå – men jeg skal utnytte helgene!