Tag: bestemor

Små skatter

Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.

Broderi i glass og ramme – litt mye refleks i glasset her, men teksten kommer frem likevel
En liten detaljstudie, sjarmerende og omstendelig broderi dette!

En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.

Lille Ole Lukøje er sliten i fargene, men har fortsatt paraply og sprøyte med drømmestøv

Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:

Den lille Ole med paraplyen
Tekst: Peter Lemche, 1873
Melodi: Ole Jacobsen, 1873

Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.

Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.

Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.

Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.

Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.

(Kilde)

Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?

Jabbsaft sa du…!

I går fikk vi besøk av Ida Sofie på hytta. Hun overnattet sammen med Fredrik. Det er jammen stor forandring bare siden sist vi så henne, men smykket til bestemor var like populært nå også.

Ida har funnet bestemors smykke igjen – like gøy nå også!

Ida har virkelig fått dreis på stemmebruken, hun skravlet glad og lykkelig i vei aldri så lenge. Noen som forstår språket, kanskje?

Fortsatt er Ida en utrolig blid og glad liten frøken, en fornøyelse å ha på besøk – selv om det var alt for kort (som vanlig). Vi ser forhåpentligvis mer til henne når det blir litt hyppigere hytteturer, mer lys og mer varme.

Bygging – Bursdag – Baby

Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.

Snekker'n trosser været og står på

Nå er hele ramma på plass, neste  steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.

Reisverket er oppe, med vindu- og dørplassering.

Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.

Ida Sofie sikler metervis på bestemor

Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.

God lørdag alle sammen!

Mange blir til to

Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.

På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.

Lukas passer på Ida – som utnytter muligheten til å lugge ham litt i barten

Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.

Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.

Nå blir det bod på hytta

Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!

Full oppmerksomhet rettet mot bestefar og tørrfisken

Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!

Bunadskrymping

Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…

Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.

Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.

Smokketyven og prinsesse Sovehjerte

Ida Sofie sovnet på sofaen til bestemor. Jeg skulle nok benyttet sjansen og tatt mange fine bilder, hun er så skjønn når hun sover (også).

Hun trengte ikke smokken sin. Og det fant Lukas ganske kjapt ut, så han tenkte å låne den litt. Ikke så lett å få bilde av en så skyldbetynget hund som prøver å gjemme seg under spisestuestolene…

Smokken ble behørig vasket og kokt, hunden fikk noe annet å kose seg med og alle var fornøyd etterpå.

Lykkelige Lukas – og bursdagsfest

Endelig kunne vi slippe Lukas ut av bilen på hytta igjen og han får boltre seg nesten som han vil hele tiden. Jeg tror han har kjedet seg litt de siste dagene – guttene har vært flinke til å ta ham med ut, men de helt store utskeielsene har det vært lite av. Vi har fått et lass med jord, og gjett om hunden var rask til å annektere den som sin. Se så lykkelig han er!

Skitten, men svært fornøyd!

Ida Sofie kom på bursdagsbesøk til bestemor – med kake! Det var koselig ja. Nå regner jeg med vi sees masse i ukene fremover.

Ida med Ida-body – på bestemors bursdag

Takk for besøket!

Nå har Ida dratt hjem igjen etter en helg på hytta sammen med oss. Det har vært så koselig med den lille tulla her – bestemor har fått kose, mate, synge, legge. Det er en usedvanlig snill og rolig baby Fredrik og Nathalie har fått, jeg skjønner godt at de koser seg med henne! Takk for denne gangen, vi sees snart igjen.

Har fått på kåpe og skjerf og sitter klar i bilstolen. Tenk – et lite smil til bestemor også!