… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi har vært på Havfruen og spist nydelig middag noen ganger nå. Hver gang har vi klart å treffe på omtrent årets varmeste dag. Sånn ble det i år også – hvis det ikke klinker til og blir enda varmere senere i år …?
Som alltid bestilte jeg blåskjell. Det er bare SÅ godt. Gutta spiste fiskesuppe og breiflabb i år. Forandring fryder kanskje 🎣
Vi har vært på årets fiskerestaurantbesøk på Havfruen. Vi besøkte stedet i fjor sommer den 31. juli, og i år ble det altså første augustdag. Må da kunne kalles tradisjon da vel?
En snedig ting; vi bestilte samme mat til samme personer i år som i fjor. Og været (og temperaturen) var omtrent like fantastisk varmt og flott i tropiske Trondheim. Tenker vi gjør det igjen neste år, jeg 👌
Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.
Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …
Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:
Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.
Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.
Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager
Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.
Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!
Ettersom det var heller dårlig med sommertemperaturer i sommer, så er det oss vel unt med varmegrader på 20-tallet nå i slutten av september. En god sommerdag blir ekstra komplett med tørrfisk og øl, hvertfall synes pappa det:
Ja, og så Lukas da. Når til og med bestemor spanderer tørrfisk, da er det fest!
… ikke så ofte nå om dagen, men noen ganger slår jeg til og tjener noen små poeng. Nybakt brød er noe av det beste som fins.
Og ovnsbakt laks med rømme og agurksalat er skikkelig snadder. 😋
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
For et ubegripelig vakkert vær vi har hatt den siste uka! Det er ikke til å tro at forholdene kan være sånn her i Trøndelagene. Vi har måttet slite oss gjennom en arbeidsuke med temperaturer på 30-tallet, og i enden kom helgen med hyttetur og tilhørende bading, grilling, fisking – og ikke minst litt bestemorkos.
Sondre fikk lyr fra holmen og da måtte vi selvsagt skynde oss å lage fiskekaker. Det ble en deilig fingermat-lunsj!
Lukas var ikke spesielt interessert i å bade, men passe på – det gjør han alltid.
Sammen med Sondre på storsteinen er det god oversikt over folkene.
Det var en vakker fullmåne over Namsos på fredagskvelden.
Lukas og jeg gikk en nydelig solnedgangstur også, langs den gamle veien som bringer frem så mange barndomsminner. I varmen var det godt med en liten vindtrekk, selv om den ikke var mye å skryte av.
Ida hadde masse hemmeligheter å fortelle til bestemor, synd vi fikk så kort tid sammen denne gangen. Men neste gang vi treffes har vi forhåpentligvis flere dager til rådighet – da skal det vel bli litt hvisk-og -tisk, tenker jeg!
Vi fikk klipt masse høyt gress og hentet frem alt av hagemøbler og parasoller, så nå er vi ganske klare for ferien som starter om et par uker. Bare å krysse fingre for like deilig vær helt frem til skolestart!
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
