Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.
Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.
Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.
Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.
Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌
En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur. Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt. Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre … Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også! Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀
Det er ørn ved hytta. Vi ser dem av og til, majestetisk og stille. I helga var ei ørn veldig interessert i Lukas mens han lekte i sjøkanten. Når den hadde sirklet lenge nok rett over oss utstyrte jeg meg med en diger kjepp og trakk hunden tett inntil meg, og så gikk vi hjem … Ikke direkte prisvinnende bildekvalitet med mobiltelefonen, men jeg synes ørna kom nært nok. Og pussig nok så var den ikke så interessert i meg, den forsvant da jeg reiste meg i all min svære, skremmende velde og beskyttet hunden 😬
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂 Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen. Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her … Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍
De to første dagene av april har virkelig hatt alle typer vær – oppskriftsmessig etter både værmelding og kalender, egentlig. Vi har hatt MASSE arbeid med vedbæring og bålbrenning, men jammen har vi hatt mye kos også. Ida Sofie, Lukas og jeg har leika oss i fjæra både på Solfang og i Kårstubukta, så solskinnsøyeblikkene har vi utnyttet til fulle.
Lukas har fast plass på steinen i fjæra; tro om vi får hamret den i stykker i løpet av sommeren? Ida tar en velfortjent drikkepause mens vi rydder unna trær og røtter Bestefar får også en liten god-tår etter hard arbeidsøkt – Lukas er godt kamuflert i terrenget
Det går an å nyte en slik dag nede på holmen, Fredrik og Lukas koser seg Bålet ble etter hvert ganske digert To gode venner; Ida og Lukas stråler om kapp med sola.
Og nå avslutter vi hyttepåska for denne gang og vender nesen hjem til våren på haugen! Noen av oss ser allerede frem til neste tur til Vikan 🙂
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014. Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida? Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik…. Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!
Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …
Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.