Tag: kolla

Grus og hus og fisk og sånn

Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.

Her er det bare å jobbe!

Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.

Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.

Boden er ferdig panelt!

Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…

Ikke prøv å ta fisken min!

I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.

Kveld med gjengen

Det er kjempelenge siden vi har spilt biljard. I kveld møttes vi hos Vegard for noen runder igjen. Og pizza – namnam!

Spredning for nierball

Vi spilte nier hele kvelden (i alle fall til jeg dro hjem). Det er min favoritt – kanskje mest fordi man der kan spille litt på flaksen, og med mine (manglende) ferdigheter er det verdifullt. Jeg merket at det er lenge siden sist, men jeg greide å vinne et par ganger – bra for selvtilliten.

Vinnerstøtet – her går nierballen i midten
Vegard kan en del flere triks enn oss andre

Resten av gjengen – Kolla og Tor

Teknologientusiasme

Ikke hørt ordet før? Det er en av UNINETTs verdier, og ordet er “oppfunnet” hos oss. Det beskriver kanskje mye av det vi holder på med i hverdagen. I dag opplevde jeg det på nært hold igjen, som så mange ganger før.

Vi hadde workshop i dag for å få unna en større mengde installasjoner, maskiner som vi skal sende ut til høgskoler. Mye av poenget med å jobbe sammen er også å få spredt kompetansen på flere og å få dokumentert det vi gjør. Dette er en av mine favorittarbeidsmåter. Det blir uhyre effektivt og fører som regel med seg litt ekstra kunnskap fordi alle tenker høyt og fordi alle deler.

Måling av fiber, installering av operativsystem, konfigurering for å tilpasse funksjoner, sammensetting av deler (dingser, liksom) for å få alt til å kommunisere riktig – det er morsomt det!

Noen av dingsene som ble brukt i dag

Vi hadde litt flaks med dagen også, i dag hadde firmaet invitert nye studenter på besøk og disse ble traktert med pizza. Det kom oss også til gode. Masse herlig og effektivt gruppearbeid kombinert med lunsjservering gjorde dagen superduper!

Kolla, Arne, Frode og Hanne – og ei linselus utenfor rommet

Jeg ♥ volleyballaget!

Ja, for i dag vant vi endelig over erkefienden! Nah, vi er ikke fiender på orntli’ da. Det er bare det at vi aldri har slått dem før. Tre sesonger har vi møtt dem, hjemmekamper og bortekamper. Og vi har tapt hver gang, gjerne 2-3 – mest mulig spill og minst mulig uttelling for vår del. Men i dag var selve dagen. Marginene var på vår side og det var vi som halte i land poengene med 3-2-seier. For spesielt interesserte; settsifrene var 25-20, 19-25, 25-27, 25-11, 15-9. Åååå, det er herlig å være en del av et sånt lag. Juhuuu!!

Kolla og Øyvind på volleyballkamp

Det “skumle” er at vi ligger godt an på tabellen og risikerer opprykk til førstedivisjon. Det er vel ikke sikkert det blir like mye jubel og stas å spille der. Men fortsatt er det tre kamper igjen og en del poeng å fordele, så vi får stå på. Artig er det i alle fall, det er bra sikkert!

Litt å gjøre

Det er alltids litt å holde på med om dagene. Noen ganger ser det så tilforlatelig ut å sjekke todo-lista, men hver enkelt oppgave drar gjerne med seg litt ekstra.

Som i går, for eksempel. Jeg skulle bare installere et par maskiner. Og jeg skulle bare sette ip-adresse på dem. Og ikke f*** om jeg var i stand til å finne ut hvor eller hvordan. Etter hvert ble dette til en mini-workshop (der målet i tillegg til å fullføre oppgaven også var å få i stand god dokumentasjon) der Kolla og jeg satt i flere timer og klødde oss i hodet. Arbeidsdagen gikk, uten at vi kom i mål. Da jeg skulle pakke sammen for å dra hjem tok jeg en kjapp titt i menyene igjen. Og der var sannelig det åpenbare og ekstremt enkle valget for å sette adressen. Hvor hadde det vært hele tiden, tro?

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!

Jobb, vaksine og pleie

Tvillingene, Olav og jeg ble vaksinert mot influensa  A, H1N1 i går. Sondre var veldig syk da han var under to år, og ble vurdert til å tilhøre risikogruppen. Helsestasjonen mente vi alle kunne få vaksine samtidig, bare for å være sikre på at ingen av oss sprer viruset. Vi stønnet og klaget en del i går på grunn av skikkelig stivhet i armen (bortsett fra Olav som ikke kjente noe) men i morges var alt mye bedre igjen. Beskyttelsen vil ikke være komplett før om en uke eller to, så vi må vel fortsatt passe litt ekstra på.

Kolla ble syk i går. Jeg kjørte noen ærend for ham, kjøpte litt mat og drikke, og jeg dro til apoteket og skaffet Tamiflu som heldig nok ble fritatt for reseptplikt i dag. Han måtte fylle ut et erklæringsskjema med allergispørsmål og sånt, men det er nok ikke tvil om at han har fått influensa. Nøff!

Det blir ikke så gøy på jobb neste uke uten Kolla og enda flere borte. Jeg må skjerpe utholdenheten på jobb og hjernekapasiteten min. Det er kanskje på tide å gjøre uansett. Det er litt mye som foregår for tiden, men i morgen har jeg i alle fal lkomplettert to hele jobbuker. Det er jo ganske bra, jeg føler jeg er i gang tross alt.

Halvgått løp

Hittil har sommerferien vært vidunderlig, selv om det er travelt. Vi bruker hvert mulige øyeblikk til å bygge hytte, men vi tar oss også tid til å nyte andre ting. For et par dager siden dro vi til Namsskogan Familiepark. Det var en varm og solfylt dag, og vi fikk til og med se de dyrene som ofte gjemmer seg. Både bjørn, ulv, elg og oter viste seg villig frem og vi fikk tatt mange fine bilder. Ungene prøvde både bungee-trampolinen og småbilene. Etter litt (totalt bortkastet) souvenirshopping reiste vi tilbake til hytta og en trivelig tacokveld.

Margrete og Patrick dro hjem igjen og vi fikk nytt besøk. Denne gangen var det Kolla og Stig som kom for et par dager. Stig flyttet til San José i mars, så det var koselig å se ham igjen. Det blir vel ikke like ofte fremover. Han måtte reise videre til Stockholm allerede lørdag morgen, men Kolla var hos oss hele helgen. Han var med på snekring i hytta og dro opp tante sin båt på flytebrygga. Vi avsluttet søndagen med en tur i Oasen før han reiste hjem.

En rast på Knausen mellom byggejobb og regnbyger

Både lørdag og søndag regnet det mye. Det var på en måte okei, ettersom det ikke har regnet på lenge. Nå får vi håpe på litt varme og sol igjen de siste to ukene av ferien. Ungene har vært høyt og lavt mesteparten av tiden. De har selvsagt en tendens til å havne foran TV eller PC når utelivet ikke frister, men de har sannelig brukt både sjøen og skogen til å aktivisere seg. De ser fortsatt ut til å trives her like godt som jeg gjør.

Om noen dager kommer mamma, pappa og svigermor. Mamma er midt mellom behandlinger og føler seg ganske bra. Jeg vedder på at pappa klør etter båten sin, og svigermor må være spent på å se fremdriften på hytta – hun har ikke vært her på et år. Det er kjekt å ha folk rundt seg, og bra for ungene med litt variasjon i aktivitetene. Og det er så bra at det er plass til alle her.

Denne ferien føles mer som rekreasjon enn jeg har kjent på flere år. Selv om vi bare er halvveis føler jeg meg fornyet og sterk og klar til å møte hverdagene igjen. Og enda må jeg ikke dra. Hvis de neste to ukene gir meg samme økte styrke kan jeg gå på tomgang til jul!

Ut å spise?

Forrige uke laget jeg en kjempediskusjon om et språktema. Jeg har en følelse for språket mitt, men jeg er på ingen måte fanatisk. Jeg er heller ikke kjent med nøyaktige regler for enhver bruk av ord eller uttrykk. Diskusjonen dreide seg om bruken av konjunksjonen og eller infinitivsmerket å. Ville du si “ut å spise” eller “ut og spise” hvis uttrykket var isolert og kun det? Uten å implisere andre ord for å gi uttrykket en spesiell mening som “Skal vi gå ut for å spise” eller “Skal vi gå ut og spise”. Jeg endte med å vedde på at jeg hadde rett.

Responsen på spørsmål om dette til alle kollegaer var overveldende. Det pågikk en hel dag på jobb og skapte høylytte diskusjoner i gangene, såvel som i lunsjen. Jeg vet hva jeg mener er den riktige bruken, selv om jeg kan se noen grensetilfeller når den korte, ufullstendige setningen spesifiseres litt mer. Jeg er allikevel fornøyd med den surveyen jeg sendte ut som endte med 28-16 stemmer i min favør. Motstanderne har tydeligvis ingen intensjon om å gi seg. Så for fredens (og fortsatt vennskaps) skyld betalte jeg det beløpet jeg veddet. Jeg syns det var en liten sum å betale for den moralske seieren. Kanskje jeg kan gå ut å spise for å feire 🙂

Vil du ha skyss?

kollaJeg stopper vanligvis innom Kolla hver morgen for å ta ham med på jobb, i dag var intet unntak. Han overrasker meg med å være våken og klar de fleste dagene. Han er ellers kjent for å jobbe på de underligste tider av døgnet, noe som ikke alltid er kompatibelt med mitt behov for å ha ham i nærheten på jobb. Men som oftest tropper han opp i tide til å sitte på, noe som absolutt er til min fordel. For jeg henter ham ikke bare for å være snill. Det er egentlig en egoistisk greie.

Kolla er min hverdagstrollmann, en skikkelig magiker i jobben sin og mitt oppslagsverk i all feilsøking gjennom de vanlige tingene en arbeidsdag fører med seg. Men mest av alt er han kompisen min. Vi småprater i bilen til jobb hver morgen og ganske ofte også om ettermiddagene.  Han har en herlig humoristisk sans, og våre interesser krysser over mange felles områder også utenfor jobben. Vi har spilt biljard, volleyball og bandy sammen i flere år, alltid like morsomt og noe å se frem til. Vi har også vært på mange turer sammen; soppturer, utendørs grill om sommeren, turer i svømmehaller og slalåmturer. Når vi har muligheten tar vi oss en tur hit og dit, vi har til og med vært på shopping opptil flere ganger (!). Og selvsagt har det blitt noen måltider etter jobb  og en og annen pils. Kolla er også min tekniske sjef i kommunikasjonsetaten for Utopia.

For å gjøre en lang historie kort; Kolla er et konglomerat av egenskaper jeg verdsetter veldig høyt. Det er derfor det aldri føles som en omvei eller et offer å kjøre rundt på ham. Det er slik jeg gjør det enklere for ham å akseptere all masingen min, alle spørsmål og graving etter kunnskap, hjelp og informasjon for å forbedre min egen innsats. Han er en god venn. Derfor prøver jeg å være en tilbake.