… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… nå skal det bli nytt! Etter mer enn tretti år med mer og mindre trøbbel er konklusjonen at dette ikke blir bra av seg selv, heller ikke med (eller uten) trening. Jeg skal få kneleddsprotese. Skummelt? Ja! Men med håp om å bli smertefri føler jeg at jeg ikke har noe valg. Nå venter jeg spent på dato for operasjon.
Jeg håper det går greit å komme seg på to bein etterpå og at jeg kan være på jobb så raskt som mulig. Og så blir det vel mer trening og trening og trening …
Jeg ønsket meg lommer på den nye anorakken min, men var i grunnen litt nervøs for å lage hull uten å være sikker på at lommene ble som jeg ønsket. For jeg er virkelig ikke noen kløpper til å sy, serru! Jeg fant ut at løsningen måtte bli en prøvelomme, og simsalabim; det gikk bra 🙂
Dermed fikk jeg to gode og romslige innstikklommer (passepoilerte lommer heter det på fint) og jeg er såå fornøyd!
… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
Selfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til
Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. 
Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. 
Som vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja! 
Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Én av oss er litt mer glad i regn enn den andre … gjett hvem som er hvem! Det har ikke akkurat manglet på våt nedbør de siste dagene, og turene våre har stort sett vært en miks av har ikke lyst eller la oss få det raskt unnagjort. Den ene av oss som liker regn kunne gjerne gått ut alene, men det er liksom litt teit det óg …
Men så er vi ganske enige om hvilken plass i sofaen som er den beste. Her har den andre okkupert en haug med puter og tilstanden av lykke er gjenopprettet!
Endelig har jeg kommet i gang med strikking igjen etter litt tørke siden jeg kom hjem fra Svalbard. Jeg ble litt forundret over at strikkelysten var helt borte de første par ukene …
Jeg fullførte en mariusgenser til en god kollega og venn, og dermed var det bråstopp. Ja, den er temmelig lik den jeg strikket til Olav, bare litt mørkere i blåfargen. Og mottakeren ble glad – heldigvis!
En selvdesignet genser ligger halvferdig i kurven – det er jo den som skal bli selveste Svalbardgenseren min og som er blitt til i arktisk farvann. Men fullføringen av den må vente litt, jeg er ikke så god til å regne & beregne, og mønsteret som skal pryde bærestykket er nokså komplisert og ennå ikke ferdigtegnet. Men det blir etter hvert!
For nå har jeg kommet i gang med Loppa! Nettshopping av Shetland Soft fra Malsen og Mor var det som skulle til, nå gleder jeg meg til strikketid i høstmørket. 
Fargevalget er ganske safe, selv om jeg går laaaangt utenfor min normale komfortsone her.
Denne typen strikk (ovenfra og ned, i tynn og ren ull og med mye mønster) er skikkelig terapi for min strikkesjel, så det blir flere slike, kanskje i de villeste farger! Jeg har allerede bestilt en garnpakke med finull også … Følg med, her kommer mere snaskens snart!
Selv om det er kaldt, så er det jammen meg fint også. Med høst som gir farger i skogen, sol og trivelig selskap på tur til Estenstadhytta.
Øvelse gjør mester – snart klarer nok Lukas og jeg å komponere helt perfekte selfies på våre utflukter …
Litt bedre resultat med søstrene sisters! Takk for turen, søster. La oss gjøre det til en vane 🙂
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
