Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
Tag: olav
Festlig Bjarte!
Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.
Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!
Jazzfest tjuvstart
Noen ganger er det lurt å følge med, for noen ganger dukker det opp begivenheter på konsertfronten som man ikke ønsker å gå glipp av. Sånn som denne – Lee Ritenour og Dave Grusin på Dokkhuset. De har aldri vært i Trondheim tidligere, og det kan vel hende de ikke blir å se så hyppig i fremtiden heller.
Sakset fra Dokkhuset sin presentasjon:
Lee Ritenour vokste opp i Los Angeles på 1960-tallet. Hans karriere spenner fra da han som sekstenåring spilte med Lena Horne, som attenåring med Tony Bennett og etter førti år som artist har spilt over 3000 konserter med bl.a. Pink Floyd (The Wall), Steely Dan (Aja), Dizzy Gillespie, Sonny Rollins, Joe Henderson, B.B. King, Frank Sinatra, Simon & Garfunkel, Ray Charles, Peggy Lee, Aretha Franklin og Barbra Streisand. Lee Ritenour har mottatt Grammy og vært nominert hele 17 ganger. Ritenour har flere førsteplasser i som “Årets gitarist”, og er en av de største gitarstjernene som noen gang har stått på en scene i Trondheim.
Snart 83 år gamle Dave Grusin står ikke på noen måte tilbake for Ritenour. Han er en pianist av klasse og har innspilt et hav av plater, mange av dem fra hans store film- og tv-produksjon. Han stiftet plateselskapet GRP i 1980, et selskap som har gitt ut en mengde plater med bl. a. Chick Corea, Dave Weckl, John Patitucci, Eric Marienthal og Omar Hakim.
Dokkhuset ønsket velkommen til en kveld for historiebøkene. Og det ble det! Bassisten Tom Kennedy var et fyrverkeri på scenen og Ritenour junior – Wesley – trakterte trommer som en villmann! Skikkelig bra konsert og artig å ha opplevd dem live 🙂
Opera gitt!
Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶
Bildene er lånt fra Adresseavisen.
Fleskebryllupsdag
17 1/2 år er gått siden vi ble mann og kone, og ifølge Wikipedia kan vi derfor feire Fleskebryllup i dag. Kan hende noen har regnet ut at det på dette tidspunkt i ekteskapet har kommet til noen kilo ekstra her og der? Ikke at vi kjenner oss igjen i det, på ingen måte. Til alt overmål er dagen vår i år på selveste feittirsdagen, og vi har allerede feiret med saltkjøtt & stappe to dager til ende.
Vinterferie med variasjoner
Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …
Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.
Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.
Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.
Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!
Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.
Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.
Selbuvotter til oss
Jeg har strikket enda to par selbuvotter, til meg selv og til Olav. Begge har mønsteret til Ingeborg. Mine er strikket på pinne 2 ½ og Olav sine på pinne 3, i Rauma Finullgarn.
Det er muligens min skyld, men denne oppskrifta gir litt misforhold mellom størrelsen på vottbladet og tommelen. Det gjør at votten kjennes nokså stor og romslig mens tommelen er i trangeste laget. Jeg må fundere litt på hvorfor og eventuelt justere mønsteret litt. Uansett – vottene er skikkelig fine da. Jeg bruker mine hvertfall ♥
Siste tur til Ohajo
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Jula 2016
Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …
Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.
Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.
Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!
Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.
Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.
Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥
Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!
Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥
Fire på tur til Dublin
Trine og jeg har hatt en hemmelighet i hele høst, nemlig julegaven til våre kjære: Tur til Dublin til våren. Det har ikke vært enkelt å holde på dette, men nå er billettene overrakt og vi kan begynne å glede oss for alvor. Jeg håper på en tur i Zoo, kanskje vi treffer denne karen?
Noen i reisefølget er mer enn gjennomsnittlig glad i øl, så et besøk til selveste Guinness kan vel stå høyt på ønskelista.
Enda edlere og sterkere dråper skal det vel også bli ei råd med hvis vi besøker Jameson Distillery.
Dublin er en skikkelig gammelby, med pittoreske gatemiljøer. På våren er det sikkert fint å rusle der på kveldene. Ingen av oss har vært i Irland tidligere, så det blir uansett spennende å få utforske et nytt land og en ny by.
Og det finnes en fantastisk spennende strikkebutikk (som også har nettbutikk) der – kanskje jeg kan parkere noen på Guinness og spore opp This is Knit 😀