… i alle fall halvfullt – sånn i antall tobeinte og i antall cm over gulvet. Tobias og Sondre har forlengst vokst forbi mamman sin og er på god vei til å ta igjen pappan (som altså også har bursdag i dag). Bursdag = kake, så det har vi hatt. I mengder. Det holdt på å bli krise da vi forsøkte å avlyse bløtkaka, men krisen ble heldigvis avverget og bestemor stilte med sin kjempegode kake også i år.
Tradisjonen tro er det mimre-bilde av tvillingene på programmet, fotovegringen består fortsatt.
Tobias og Sondre har fått is av bestemor på UtsiktenBlomster, bær og kaker i store mengder
Huset fullt av arbeidskraft hjelper når en førti år gammel koloss skal ut. Pappa, Mathias, Sondre og Tobias var drivende krefter med slagbor, slegge, bøtter og pågangsmot. Nå er vi i gang i alle fall!
Peisen har fått arbeidstelt rundt seg før rivingPappa tar i bruk sleggaTobias er i gang med slagborMathias bærer ut steinDet gamle pipehullet var ikke akkurat tett …
Nå venter jeg spent på fortsettelsen – mye morsommere å lage nytt enn å rive gammelt!
Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
Lukas fikk et tøft skjerf som 17. mai-pynt17. mai-feiring med bløtkake og pavlova på verandaen på UtsiktenMor og alle gutta før avreise til Namsos og 17. mai-tog
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Fredrik, Mathias og Sondre ut på toktBåtlivet er i gang… og badelivet! Margrete beroliger Lukas etter en dukkertGodværstur på fjellet – alle må skrive navnet sitt i boka i StyggdalenEn liten rast ved Svanavatnet etter den varme turen oppFredrik og Lukas bader i Svanavatnet, ikke veldig varmt …
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!
… for 35 år siden var jeg konfirmant i Moholt kirke. Kirka har siden byttet navn til Strinda, der ble Sondre og Tobias døpt og Olav og jeg giftet oss der. Jeg vet ikke om jeg husker så innmari mye av selve konfirmasjonen, men jeg husker veldig godt at jeg var ute og plukket hvitveis (mellom snøflekkene). Det har jeg gjort i dag også, på de samme plassene 🙂
En del av konfirmasjonsselskapet på verandaen på Stokkhaugen
Koselig å finne igjen bilde fra dagen, fra venstre ser vi meg, mormor, tante Sigrun, pappa, farmor, mamma, lille fetter Håvard og morfar. Snøen lå fortsatt standhaftig i Kubakkan, men jeg mener været var på vår side. Jeg husker forresten også at jeg tok med Håvard på bytur, vi kjørte trikk til Lian – det var nok stor stas for en sånn tøff liten kar. Utrolig å tenke på at det er så lenge siden. Og at neste år ertvillingene, yngstemennene, konfirmanter.
April er lik seg i år også, selvfølgelig. Det finnes vel neppe maken til upålitelig måned sånn værmessig. Men at vi skulle våkne til snø hadde jeg likevel ikke ventet …
Vi rakk å sette ut hagemøblene da …
Jeg gikk en tur på stien for å kikke etter blåveisen, og sannelig hadde den dristet seg opp av vinterleiet. Jeg tror den også trivdes bedre forrige lørdag da vi virkelig fikk en smak av sommervarme.
Stakkars lille vakre blomst, henger litt med hodet
Vi klarte å slutte å henge med hodene etter hvert, for vi hadde nemlig planlagt sushi som lørdagskos. Vi hadde med oss farmor på hytta, og inviterte i tillegg mamma og pappa fra Utsikten. Dermed ble det sushi for sju, og jeg tror (nesten) alle ble mette og (nesten) alle likte serveringen 🙂
Produksjon av sashimi, nigiri og maki på kjøkkenetFerdig dekket bord
I dag er det vaffeldagen, faktisk. Hva passer vel bedre enn å feire den med påskevafler på verandaen på hytta? Værmeldingen er gjort til skamme enda en dag og vi har kost oss masse i sola!
Putekassen er fin vaffelstekebenk i påskesolaKlart til innhogg – gutta er ikke tunge å be
Den første helgen i påskeferien har vi hatt mange gjester på Solfang. Dette var de minste:
Den store fuglematkonglen er ganske godt besøkt!
Margrete & Mathias har vært her hele palmehelga, og det har gått mye i spill, mat og strikking.
Margrete er en ræser til å strikkeTobias og Mathias spiller
Fredrik var innom bare en snartur, men rakk i alle fall å klø litt på gitaren:
Fredrik og Sondre spiller også, men på gitar
Finværet har kommet og gått litt rykkvis, men det er så langt ingenting å klage på. Vi har til og med satt ut hagemøblene på verandaen og prøvesitting er unnagjort:
Slektsgransking er i vinden som aldri før, med både tv-programmer og internettarkiver som inspirerende kilder. Pappa har samlet mye informasjon om slekten vår, både morsom lesing og fin dokumentasjon for kommende generasjoner. Han tegnet dette flotte familietreet for mange år siden, det stopper på hans generasjon men viser jo en god kartlegging av stammen vår:
Fra den aller første Duna og hans forfedre frem til min foreldregenerasjon
Da tvillingene ble født laget vi et mini-slektstre for dem med bilder av de nærmeste beste- og oldeforeldrene. Guttene har egentlig hvert sitt tre, men ettersom de har nøyaktig samme avstamming passet det godt å lage et felles også, synes jeg.
Jeg gir meg ikke, sommerplanene er særdeles fremtredende om dagen. På strikkefronten mest, da. Jeg har ikke tålmodighet til å vente til alt er ferdig før jeg skribler om det, så her kommer en liten forsmak på neste sommerkjole:
Detaljer på sidelengs-tunika
Fargene blir litt merkelige i lampelys og med blitz, men jeg garanterer at det er en veldig søt sommerfarge 🙂 Tunikaen strikkes sidelengs, så det er lange omganger. Det tar altså litt tid. Litt nedtur at jeg har så fryktelig vondt i en tommel – satser på at en doktor kan fikse det ganske fort.
Det er selvsagt mange andre strikkeprosjekter på vei, men det er veldig fristende å hoppe over ullplaggene for å smake på sommeren. Jakke til Tobias er i grunnen et prioritert bestillingsverk. Den strikkes i halvpatent, så det går i hvert fall sakte!
Mye gjort, mye igjen …
Jeg har ikke noen oppskrift på den, derfor er det mye utprøving underveis. Det skal bli hettejakke, med en kontrastbord langs stolpen foran. Tobias bestemte selv både garn og farger og er en ganske bestemt designer og oppdragsgiver. Jeg må nok skjerpe meg litt frem mot påske sånn at junior får jakka si mens det ennå er snev av vinter, han syns nok jeg er litt håpløs som bare svitsjer over til å strikke mammaklær hele tiden …
Hva er vel mer naturlig enn å pakke piknik-kurven og samles til grilling i februar? Mamma og pappa satte opp dette fantastisk søte grillhuset i fjor sommer, og nå var det akkurat passe å teste vinterbruken av dette.
Akkurat passe mørkt, akkurat passe nedsnødd
Det ble fantastisk trivelig inni huset med varme på grillen, en uhorvelig mengde god mat og veldig trivelig selskap. Med utetemperatur rett rundt nullpunktet ble temperaturen inne omtrent t-skjorte-passe.
Olav og Sondre koser seg inne i varmenBestefar byggmester innenfor døra i det koselige grillhuset
