Når badetemperatur og lufttemperatur er langt over normalen, når vi har ferie og fri og god tid, når alle ungene er samlet på ett brett … det er ikke hverdagskost altså!
Når i tillegg alle arvingene fanges på ett bilde – ja da er det nesten høytid! 😀
For et ubegripelig vakkert vær vi har hatt den siste uka! Det er ikke til å tro at forholdene kan være sånn her i Trøndelagene. Vi har måttet slite oss gjennom en arbeidsuke med temperaturer på 30-tallet, og i enden kom helgen med hyttetur og tilhørende bading, grilling, fisking – og ikke minst litt bestemorkos.
Sondre fikk lyr fra holmen og da måtte vi selvsagt skynde oss å lage fiskekaker. Det ble en deilig fingermat-lunsj!
Lukas var ikke spesielt interessert i å bade, men passe på – det gjør han alltid.
Sammen med Sondre på storsteinen er det god oversikt over folkene.
Det var en vakker fullmåne over Namsos på fredagskvelden.
Lukas og jeg gikk en nydelig solnedgangstur også, langs den gamle veien som bringer frem så mange barndomsminner. I varmen var det godt med en liten vindtrekk, selv om den ikke var mye å skryte av.
Ida hadde masse hemmeligheter å fortelle til bestemor, synd vi fikk så kort tid sammen denne gangen. Men neste gang vi treffes har vi forhåpentligvis flere dager til rådighet – da skal det vel bli litt hvisk-og -tisk, tenker jeg!
Vi fikk klipt masse høyt gress og hentet frem alt av hagemøbler og parasoller, så nå er vi ganske klare for ferien som starter om et par uker. Bare å krysse fingre for like deilig vær helt frem til skolestart!
… elsket jeg blomster, tror jeg. Prestekragene er så skjønne, på denne tiden spretter de opp i hopetall både hjemme og på hytta. Sommer med frodige vekster er det deiligste jeg vet!
Gratulerer med dagen til meg, Tom Hanks og andre 9. juli-barn 🙂
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
Ida Sofie er og blir en solstråle! Nå har hun også kommet til at det er greit å bli fotografert, og poserer villig vekk for bestemor. Gleder meg til å se deg snart igjen, litjpia vårres!
Jippi, påskeferien starter straks! Bilen er stappet til bristepunktet og vi setter nesen mot hytta – endelig! Med så sen påske er det merkbart lenge siden vinterferien. Og ekstra deilig å få mange dager til å kjenne på vårfølelsen. Nå gjenstår bare ordrebekreftelsen på godværet jeg bestilte, så blir dette aldeles glimrende.
Vinhøna får selskap i år, denne supertøffe godterihøna fikk jeg i påskegave av en søt og snill kollega! Nå kan lavkarbo, kaloritelling, trimplaner og vektstress bare ta seg en bolle – her skal det koses!
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
Etter en glimrende juleferie hjemme pakket vi bil og strikkeveske og kjørte en snartur på hytta. Det var lite som minnet om jul – temperaturer opp mot 10 plussgrader, grønn plen og ingen julepynt på Solfang. En liten svibel og nissefar fra loftet satte stemningen helt greit. Og med pappa som vaktmester kom vi frem til både rennende vann og god fyr i peisen!
Hovedaktiviteten på denne korte turen ble opprydding etter Hilde-stormen. Olav og pappa fikk både kappet falne og felt ustødige graner. Det ble ingen kløyving, men en brukbar stabel av kubber står klar til neste besøk.