Tag: volleyball

Trim & trivsel

På jobb har vi i mange år hatt et fantastisk frynsegode; vi får lov å trene i arbeidstiden med lønn. Dette tilbudet skal selvsagt stimulere til økt fysisk aktivitet, og jeg tror det har en viss effekt. Det er begrenset til én time  i uka, og vi kan delta i omtrent hva som helst av aktiviteter. For meg har det vært inngangsbilletten til volleyball og det har vært mange – utrolig mange – morsomme treninger, kamper og lekestunder med ball. I går kastet vi oss ut i det nydelige været og inntok sandvolleybanen som ligger så fristende rett ved jobben. Ikke overraskende er kondisen min helt på bånn, litt mer overrasket var jeg over at all kraft i armene også er borte. Uffameg, nesten to år uten rørelse, trim og ball har sannelig gjort sitt. Nå må jeg skjerpe meg, altså!

Lars, Kolla og Øyvind i aksjon – se den blå himmelen da!
Hvem er høyest…?
Øyvind server
… hvem tar’n?

Mjau, mjau, halen min…!

I hele dag har jeg gått rundt med denne lille barnesangen i hodet:

Lille kattepus

Lille kattepus, hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamman min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamman min.
Lille kattepus, hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.
Lille kattepus, hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min…!


Grunnen til at jeg har denne på hjernen er at jeg har bristet halebeinet mitt. Au, au, halen min….! Og på samme måte som med bristede ribbein er det ingenting å gjøre med halebeinet – det må bare få tid til å bli bra av seg selv. Som doktoren sa; det kan nok ta noen måneder. I tillegg har jeg en avriving i en muskel i ryggen, med tilhørende volleyballforbud en stund. Det er kjipt! Jeg kan trene med beina, men ikke med overkroppen. Så da kan jeg bruke tiden til å gå turer med Lukas, synes synd på meg selv og nynne Lille kattepus og la være å sitte noe særlig en stund fremover.

Volleyball igjen

Kveldens kamp var mot Sparebank 1 – et lag som  er godt etablert i 1. divisjon (noe vi altså ikke er) etter at de vant alle kampene sine i 2. divisjon i fjor. Vi vant de to første settene, og dermed så det liksom så greit ut. Typisk oss tapte vi de to neste, og dermed ble det nok en fem-setts kamp. Det merkes på kondisen! Heldigvis dro vi seieren trygt i land, og det var utrolig morsomt! Du store min, det er artig å vinne. Vi er liksom litt gode innimellom 😀

Og så vil jeg skryte litt av den nye Ranheimshallen – den var virkelig veldig flott. Om det skulle være noe å sette fingeren på, så må det være at det var i varmeste laget der. Jeg tror temperaturen med hell kunne vært senket en grad eller to. Men du verden – et supert idrettsanlegg!

Back on track

Første arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede før lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg også beskjed om at jeg må bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn på et tomannskontor. Jojo, det går sikkert fint det altså. Det kom bare litt brått på. Og jeg trives jo godt på roterommet mitt… Pingvinene må bare finne seg i å bli med på flyttelasset nok en gang.

Ny utsikt venter for Tux og vennene hans

Mandag betyr også volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for å leke med ball igjen. Jeg har ikke vært med siden i april eller noe sånt, så det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i førstedivisjon, men det får vel stå sin prøve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt ødelagt så kan det hende jeg tropper opp på onsdagstreningen også.

Åh – oops…!

Vi som var så fornøyd med å ikke rykke opp. Så fornøyd med å være blant de beste i vår divisjon, og føle at vi mestret litt. Her har bedriftsidrettskretsen gjort et mesterstykke og flyttet opp tre lag likevel. Og vi er med. Jadda!

Våre motstandere utover høsten – jeg tipper vi ikke blir å se så mye lenger opp på tabellen...

Jeg håper å være tilbake i trening snart, og det trengs vel trening for å henge med i dette selskapet…

Mandag med snø

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser på alt!

Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.

Men nå er det trening! Volleyball, altså 🙂

Faren over

Vi tapte volleyballkampen i kveld, og dermed ser det ut som faren for opprykk ikke er overhengende. Sant å si har vi vel godt av å spille en sesong til i samme divisjon. Vi har to kamper igjen, men én er mot serieleder (som jeg tviler på at vi slår, selv om det kan skje – og det hadde vært gøy!) og den siste er en utsattkamp som muligens ikke blir spilt ettersom serien går mot slutten. Vi får se – volleyball er i alle fall fortsatt gøy!

Jeg ♥ volleyballaget!

Ja, for i dag vant vi endelig over erkefienden! Nah, vi er ikke fiender på orntli’ da. Det er bare det at vi aldri har slått dem før. Tre sesonger har vi møtt dem, hjemmekamper og bortekamper. Og vi har tapt hver gang, gjerne 2-3 – mest mulig spill og minst mulig uttelling for vår del. Men i dag var selve dagen. Marginene var på vår side og det var vi som halte i land poengene med 3-2-seier. For spesielt interesserte; settsifrene var 25-20, 19-25, 25-27, 25-11, 15-9. Åååå, det er herlig å være en del av et sånt lag. Juhuuu!!

Kolla og Øyvind på volleyballkamp

Det “skumle” er at vi ligger godt an på tabellen og risikerer opprykk til førstedivisjon. Det er vel ikke sikkert det blir like mye jubel og stas å spille der. Men fortsatt er det tre kamper igjen og en del poeng å fordele, så vi får stå på. Artig er det i alle fall, det er bra sikkert!