Etter et Ă„r pĂ„ krykker og strev med Ă„ komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket Ă„ ramle pĂ„ fĂžrste friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med pĂ„fĂžlgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde pĂ„ krykker. Det vil si; Ă©n krykke, jeg har ikke arm til Ă„ bruke den andre âŠ
Ribbeina hindrer god hvile og nattesÞvn. Armen skal etter sigende bli bra i lÞpet av noen uker. Beinet mÄ trenes opp pÄ nytt. Samtidig er jeg nÄ nÞdt til Ä gÄ pÄ jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.
Om fem dager har jeg 26-Ă„rsjubileum i jobben min. I dag fĂžles det ikke sĂ„ veldig som en feiring. Jeg kjenner mer pĂ„ Ă„ starte nedtelling til avvikling, til 62-Ă„rsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det gĂ„r da Ă©n dag av gangen âŠ