I helga hadde gutta mine bursdag, og det ble som alltid behørig feiret med både middag, kaker, godteri og gaver. Både farmor, Mari og Victoria var her sammen med oss – en skikkelig koselig festdag.
Og så kom sannelig Mari med en gave til meg også, forskudd på bursdagen min liksom. Hun har laget dette nydelige bildet, i keramikk. Det er en havfrue på en klippe, med flagrende hår og hale med skikkelig schwung. Fotografiet yter det virkelig ikke rettferdighet, det er såååå fint! Tenk så heldig jeg er altså – tusen, tusen takk søte Mari ♥
Category: familie
Fuglefamilieforøkelse
Pappas videoovervåkede fuglekasse har fått innbyggere i år også! Fru Fluesnapper har funnet seg godt til rette og ruger nå på hele sju egg.
Det ser da ganske koselig ut med vakker innredning og dunete fugl som vokter sine små.
Her er de sju eggene pent arrangert i reiret
Og for de som lurer på hvordan fluesnapperdamen ser ut; her er et stjælt lånt bilde 🐣
Musikkvår
Et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg er konsertene som gutta deltar på. Først ut for vår del var i år bandkonserter på Rockheim, der Sondre deltok med T@KT. Knallflinke ungdommer!
Gleder meg allerede til resten 🎸
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.
Hyttelanghelg
Endelig klaffet alt på én gang; langfri, fint vær, blide ungdommer som ville bli med på hytta (sammen med kjærestene sine), Fredrik, Ingrid og Ida Sofie på besøk og feiring av den nært forestående seksårsdagen til veslejenta. Full klaff – og fullt program.
Ungdommene er ikke noe glad i å bli fotografert, men et snik-action-bilde av denne sorten må være lov? Her har vi også besøk av støvvelmenningen og det var stor aktivitet både med luftgevær og rundt kortbordet.
Når det skal feires seksårsdag er det selvfølgelig på sin plass med krone. Pappa Fredrik var utførende kunstner, og Ida sto for design. Hun spurte oldefar: “Har du en juvél” – for juveler må til. Og det ordnet seg med et dypdykk i oa sine sysaker, juveler i fleng!
Vi feiret som seg hør og bør med både kaker og pakker. Det var også deilig å sitte ute for første gang i år.
Lukas og jeg benyttet godværet til en super tur oppover kuskitjordet som ikke har noen kyr for tiden, pinnekasting og friløping var morsomt.
Det er også en super drikkekilde der ope, og en ganske sliten hund satte nok pris på en tår etter all løpingen.
Ida sørget nok for helgens bredeste smil etter all viraken. Krona ble byttet ut med blomsterkrans og den nye sykkelen ble testet ut på gårdsplassen. Selv med fire dager på hytta gikk tiden alt for fort, men det var hvertfall superkoselig ♥
Verdens beste pappa – og karameller
Jeg har faktisk verdens beste pappa 🙂 Han har vært i Utlandet og kjøpt med verdens beste karameller til meg. Nå henger lavkarbodietten i en tynn-tynn tråd en stund altså 😜
Soldager og hagestart
April er en luremåned. SÅ fint vær, sol fra skyfri himmel i flere dager, og så beinkaldt! Lukas fant hvertfall den fineste soleplassen – oppå bordet. Men den isende temperaturen hindret oss ikke i en ørliten start på hagevåren. Nå har pallekarmene fått fiberduk og jord, så det er klart for både frø og planter der når det etter hvert er slutt på frosten.
Det har ikke vært tid eller plass til noen omfattende såing innendørs i år. Dermed har jeg jukset litt og kjøpt tomatplanter som allerede har kommet et godt stykke på vei. Hvis jeg er heldig, så blir disse store og fine med masse tomater på.
En liten haug med stemorsblomster ble også med hjem, de tåler litt frost så jeg tok sjansen på å la dem være oppstart på farger utendørs.
Drivhuset har også fått en makeover; vi har byttet ut takglasset med plast. Skal vise det frem en dag det er godvær igjen, og kanskje litt grønt inni der.
Babygenseren til junibabyen
Joa, den ble ferdig den vesle genseren også. Det mangler knapper på skuldrene foreløpig, men ellers syns jeg den ble veldig søt. Får håpe den faller i smak!
Stunt-hyttetur
Jeg fikk en nydelig påskehilsen fra Ida da jeg kom til Vikan. Hun har sannelig blitt flink til å skrive, og ikke minst til å tegne hjerter!
Jeg pakka hunden og strikketøyet og tok en alenetur, ettersom gutta hadde andre planer. Heldigvis var det folksomt på Vikan, med mer enn nok av gjøremål, besøk og selskap. Som alltid var det litt høytid å få tilbringe tid med Ida.
Vi var på tur med Lukas og fikk basa litt i snøen. Jeg fikk faktisk også øye på blåveisen på den faste plassen, selv om den vegret seg litt med å blomstre i snøkavet.
Ida Sofie har også blitt flink til å strikke, kunsten måtte selvsagt vises frem.
Og som alltid var det usigelig deilig å komme til hytta, og litt trist å dra igjen.
Jeg håper å se litt grønt neste gang, i år SKAL jeg ha tid til å stelle i hagen der altså. 🌸
Villsauskinn
Da jeg kom hjem etter en uke på reise lå det en pakke i posten til meg. Helt uventet, veldig overraskende og fullstendig til å miste pusten av. Irene, som blir mormor når jeg blir farmor til sommeren, sendte meg dette nydelige saueskinnet. Det er fra en villsau som har gått på gården hennes. Baksiden har et vakkert trykk og skinnet er bare fantastisk loddent og mykt! Sånt blir jeg litt satt ut av, mildt sagt. Tusen, tusen takk ♥
Dette skal få bo i Hjerterommet sammen med andre sauer og ull!