Selv om det er kaldt, så er det jammen meg fint også. Med høst som gir farger i skogen, sol og trivelig selskap på tur til Estenstadhytta.
Øvelse gjør mester – snart klarer nok Lukas og jeg å komponere helt perfekte selfies på våre utflukter …
Litt bedre resultat med søstrene sisters! Takk for turen, søster. La oss gjøre det til en vane 🙂
Category: familie
Oktoberfest
Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det 🙂
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder 😉
Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …

Bjørn på besøk
En skikkelig sprettball av en liten villbasse har kommet inn i familien. Margrete & Mathias har fått seg en liten Bjørn; eventyrblanding av beste skuffe! Lukas (onkel) ble plutselig den store hunden!
Hør nå her, din lille spirrevipp! Vi gidder ikke løpe så veldig fort så veldig lenge …
Spandabel med smask er han i alle fall, den lille sjarmøren!
… med benen i kors
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate.
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Deilig høsthelg
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Til kjæresten ♥

Jeg har tatt sjansen (igjen) og strikket genser til kjæresten min. Godeste Alf Prøysen har laget en sang som heter Genservise, og han advarer i grunnen litt mot å la kjærester få vite om sånt på forhånd…
Det dure godt i omna på et jintrom oppi Vang
Der sitt a Eva Lykkjesveen med bunding i sitt fang
Det ska visst bli en genser, så vidt je kæinn førstå
men øverst æ’n rein og kvit og nederst æ’n gråHu bynte på den gensern den gong hu var på Li
Da hadde hu det morosamt de kvelda hu fekk fri
Men hæinn hu hadde følgje med va en vill og rastlaus gutt
Hu rakk å strikke vrangborden, og dermed va det sluttSå fløtte hu tel Leine og tok genserborden med
Og tenestguten der va snill, hæinn lo og bar inn ved
Hu strikke bak- og framstykkjet, det gikk i kut og kjør
tel gutten kom og sa hæinn hadde Sælbugenser før!Og året etter va det hu fløtte hit tel Vang
Nå har hu strikke ermer og ha lært i livets gang
Og åtte da’r i dag tel ska hu ha gensern klar
og sende den som pakkepost tel jebbursn hass far!Til slutt så vil jeg råde de piger en og hver:
Næmn æiller å du strikke på tel gutten du har kjær
Men gjør som kloke kvinner uti det höga nord –
smøy gensern over huggu på’n før hæinn få sagt et ord!
I år greide jeg det mesterstykket å være bortreist på bursdagen hans, som også er bursdagen til tvillingene. Som om ikke det var nok, så er jeg også borte på bryllupsdagen vår om fem dager – 15 år og krystallbryllup, faktisk. Så mens jeg tusler meg ombord et skip i Arktis sender jeg varme tanker hjem og håper genseren blir flittig brukt!
Gratulerer med bryllupsdagen, kjære! ♥
PS – her kan du høre Genservisa:
Kjekke ungdommer
Ja, for alle mine jevnaldrende er unge og spreke og utrolig vakre. Se bare på dette nydelige firkløveret av (nær-) 50-åringer:
Katrine er sistemann ut som jubilant i år, men har fått litt forskudd på gavedryss med denne nancyjakka.
Også Trine er novemberbarn, men en sinnasau måtte hun bare få mens det var beitesesong!
Unge Johnny har passert den magiske grensen og poserer her i islenderen som ble overrakt i sommervarmen. Gratulerer så masse med dagen!
Søster har en stund igjen til milepælen, men bursdag var det åkkesom. Mariusgenseren ble sannelig både passende og svært så kledelig. Gratulerer med overstått og velkommen etter om en stund 🙂
Urettferdig og meningsløst
Siste dag i ferien
Vi klarer helt fint å kose oss hjemme også vi. Og selv om ferien ubønnhørlig synger på siste verset så sturer vi ikke! Vi har funnet igjen kosekroker og strikketøy, turstier og hage. Så er det bare å nyte dette frem til jeg skal ut på reise!
Og jeg har hamstret deilig-deilig nytt garn til strikking på havet! Det måtte jo bli blått, så klart 🙂 Jeg har tegnet et eget mønster som jeg er spent på å teste ut.
Gangveien vår fikk ny asfalt i sommer, men nå er den lagt om nedover skogen mens det bygges på Nedre Stokkan. Vi får vel klare oss med andre turstier så lenge, det er nok å velge i!
Siste dag på hytta ble brukt til litt vedarbeid. Sagflis må testes ut, selvsagt!
Og til slutt: Rappen i fullmåneskinn, et godt minnebilde til vi kommer tilbake. Jeg angrer bare på at bildet ble tatt gjennom vinduet. Latskapen leve …
Vi toppa’n igjen
Én topptur i ferien var ikke nok, vettu. Det er en smule pinlig å innrømme det, men jeg har faktisk aldri før vært på Spillumsfjellet (heller) og det måtte vi gjøre noe med.
Trine ble engasjert som kjentmann og guide og stilte villig opp! Margrete og Tobias var spreke turkamerater i dag og Lukas fikk følge av vakre Skygge. Turen er relativt kort, men skikkelig bråbratt, 440 meter opp på knappe to kilometer.
Utsikten er fantastisk der oppe fra, artig å se Namsos fra dette perspektivet også.
På toppen smakte det godt med litt søtsaker og drikke. Og været var (som vanlig) helt toppers! Hundene måtte nøye seg med vann; neste gang må jeg huske godbiter altså.
Vi kunne se helt til Vikan, men litt vanskelig å få øye på hytta …
Selvsagt har vi notert oss i boka, det kan kanskje bli en stund til neste gang.
Denne masta er godt synlig fra langan-lei. Kanskje ikke så vakker, men det er jo et landemerke og artig å ha vært der. Takk for turen, sprekinger! Vi må gjøre mer sånn 🙂
