Når det er sushikveld i heimen er det klart alle er invitert …
… noen er litt tidligere ferdig med sin porsjon enn oss andre 
Category: familie
Innspurt og oppløp
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!
Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)
Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂
Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. 
Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….
Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… 
Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! 
Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Hyttesyssel
Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Sånn går no dagan
Tilværelsen med småhustri’ senhøst ute og deilig varme inne er ikke så verst altså! Med verdens beste lille kompis som selskap.
Søndag kom regnet. Jeg er en sucker for regnvær, men han der kompisen er ikke like begeistret. Dermed må turene våre deles litt opp i lyst og må. Vi blir stort sett enige gjennom heftig kompromissing; jeg må stå opp om morran og Lukas må ut i regnet på ettermiddagen 🙂
Dagene på hytta fylles etter innfallsmetoden, både når det gjelder måltider, søvn og gjøremål.
Lørdag fikk jeg et innfall om å ha rekeaften for én, søndag ble det biffmiddag. 
Skal man først avspasere en bråte med plusstimer så må jo dette være måten å gjøre det på.
Jeg har fått en morsom liten fjernkontroll til speilreflekskameraet mitt, og skal det bli bilder av en hytteturist på aleneferie må man ty til sånt.
Strikketøyet er aldri langt unna, selv om jeg gjerne skulle hatt litt større produksjonsfart akkurat nå – jeg har så mange ideer og planer, men så alt for lite tid …
De knappene jeg kjøpte skal nok få plagg å bo på etter hvert. Men nå har faktisk pappa svingt seg rundt og lett opp sin samling mynter.
Og tenk, han har laget ettøringknapper i fleng til meg! Så de kommende strikkeprosjektene burde helst vært ferdige i går. Jeg er ivrig nå, altså 🙂 Disse knappene er flate og det går helt fint til det jeg skal bruke dem til.
Hytteliv på en lørdag
November er ikke den mest spennende måneden, men jammen kan det være fint å traske ut på morgentur med hunden også nå. Synd med den gnagende vinden, fint med morgensol!
Formiddagen gikk med til lek og kos på Solfang. Tenk å bli ønsket velkommen til hyttefri med gave fra verdens beste Ida. Solstrålen har bakt kjeks til bestemor!
Ikke verst presang det, altså. Sukkerinntaket denne første helgen er sikret.
Koselig kort med ekte autograf – det blir noe å legge i minneboksen! 
Vi har gått tur til Kårstubukta, men Lukas var ikke særlig interessert i sjøen nå – litt for kaldt var vi enige om.
Så var vi også ganske enige om å innta sofakroken da mørket kom sigende. Én av oss fikk lørdagsgodt … 
… den andre fikk favorittplassen oppå teppet foran peisen. God lørdag til alle!
Husmorferie coming up
Tenk at jeg likevel får en uke på hytta – jeg trodde igrunnen den gikk fløyten med en annerledes og fullpakket inngang til høsten. Nå har jeg pakket strikketøy og film-pad, bøker og bakesaker. Dermed er timeplanen omtrent full 🙂
Lukas reiste oppover tidligere i uka sammen med mamma & pappa, for jeg får ikke ha ham med på bussen (tullete regel, igrunnen …). Det skal bli mange turer og late dager for oss toan!
Knapper og minner
Disse knappene var virkelig et funn; mynter som jeg husker så veldig godt fra barndommen skal bli til knallfine høydepunkt på mine seneste strikkeprosjekter. Pappa hadde svære samlinger med kobbermynter etter at de forsvant fra myntrekka, husker jeg.
En skikkelig smarting lager disse knappene og de var virkelig verdt hver krone! Jeg kjøpte dem fra gårdsbutikken til Fat og Fe. Toøringene og femtiøringene er omtrent like store og passer veldig godt som kofteknapper. Skal vise frem ferdig produkt så snart jeg kan!
Jeg kunne nok ønsket meg en litt mindre variant også – noen som har masse ettøringer og litt arbeidslyst? Pappa?
Grattis, Fredrik!
I dag feirer jeg 26 år som mamma og Fredrik sin bursdag. Utrolig hvordan tiden flyr, gitt. Gratulerer med dagen, gutt! ♥
… og så varmer det litt i mammahjertet å se at strikkeplaggene jeg leverer faktisk blir brukt 🙂
Det var den helgen …!
Vips! så var helgen over. Noen ganger går det i ræserfart når man liksom skal ha fri og masse tid til å slappe av…
Litt snedig at rosene mine har bestemt seg for å sprette frem siste helg i oktober. Og så fikk vi besøk av en annen liten rose; Ida Sofie har vært hos oss på haugen sammen med Fredrik. Litt underholdning må selvfølgelig til når frøkna er her.
Lørdag besøkte vi tante Margrete i det nusselige huset på Solhaug, der fikk vi vafler! Og hundene fikk herje litt sammen både inne og ute.
Lukas viser tegn til å sjefe litt vel mye over Bjørn etter hvert, her må det nok passes litt på. Vesletassen måtte bæres et stykke på turen – men han veier jo ingenting …
Kvelden vår ble innledet med et besøk i Tyholttårnet og middag for hele bønsjen. Det var spennende saker for Ida; tenk å spise middag så høyt oppe og det snurret rundt i tillegg!
Utsikten var spennende, her ser vi rett ned på min gamle skole (som har blitt ny).
Fredrik ser utover fjorden. Det er faktisk ganske fint å se Trondheim på denne måten.
Det obligatoriske badet ble selvsagt også gjennomført, med plask og sprut.
Søndagen kom med både vind og regn som like plutselig var over. Og så dro besøket og det ble veldig stille her igjen. Da er det vel bare å se frem til en ny arbeidsuke!
Gærne jinter
Torsdagsklubben har hatt samling igjen! Søster vartet opp med deilig mat og det var ikke mangel på vin heller, gitt … For å virkelig utnytte vårt potensial tok vi leira fatt – den gjørma som jeg plukket opp fra ishavet på omtrent 79 grader nord og fra 230 meters dyp. 
Bildene er fra behandlingen underveis, man kan jo bare tenke seg resultatet; fire utrolig unge og vakre jenter 😀 
Nuvel – vi hadde det i alle fall morsomt mens det pågikk!