Vi har hatt storfint besøk i mange dager. Ingen tvil om at disse to er blitt kompiser, i alle fall:
Takk for besøket
Category: venner
Beste sjuendetrinn ever
Det var rektors ord da avslutningsfesten for grunnskolen ble holdt i kveld. Herlige unger som er en kjempestor vennegjeng. Flinke unger som synger, danser og spiller. Som kan utrolig mye og som til og med tar voksne på alvor. Det var en festforestilling av de sjeldne og vi som har vært ferskingene det siste året har sjelden følt oss mer inkludert. For oss og for tvillingene har lærer Anne Berit vært den mest fantastiske kontaktperson, klok og snill. Det kjennes om vi har vært med i sju år vi også. Beste læreren ever!
Jeg skal se gjennom bilder og filmer fra forestillingen og kanskje kommer det en sniktitt senere. Nå skal vi fordøye inntrykkene…
Hummus vs humus
Ikke visste jeg at det er forskjell på hummus og humus! Jeg var en svipptur på sykehuset for kontroll for litt siden (alt vel!) og hadde et trivelig lunsj-gjensyn med min roomie fra Røros sykehus. Vi hadde begge hørt mye skryt av Persilleriet og kjøpte mat der. Jeg ble en smule skeptisk til å skulle spise humus, som da altså viste seg å være hummus.
Hummus med en del annet attåt, men likevel. Det smakte pyton. Det luktet pyton. Og det dryppet – på klær og sko – og luktet pyton i alle de timene som gikk før jeg kom meg hjem og fikk skiftet. Så jeg blir neppe stamkunde på Persilleriet eller noen vane-hummus-spiser. Jeg er veldig glad i grønnsaker av alle slag, men dette var bare stygt.
Til info; hummus lages av blant annet kikerter (ikke kikkerter) som smøres på lefser (moderne kalt wraps, på Persilleriet kalles de kubbe) sammen med andre grønnsaker som kål og lignende. Den wrap’en jeg kjøpte het feta-et-eller-annet. Jeg klarte ikke å finne noe som lignet på fetaost inni der i alle fall, heller ikke en smak som lignet.
Grønne (eller rosa) fingre
Det hadde jeg aldri trodd – at en avblomstret orkidé skulle knoppe seg og få nye blomster i min varetekt. Men se bare her:
Jeg fikk denne orkideen av gutta på jobben da de kom på sykebesøk etter ryggoperasjonen i november. Nå har jeg sagt fra om nyblomstringen sånn at de ikke trenger å komme med en ny etter neste operasjon. Da kan de heller ta med seg noe godteri. Eller en dings 😀
Min Svalbardopplevelse
Jeg har vært på Svalbard én gang. Det er nå straks sju år siden, og denne tiden på året får meg til å huske denne reisen. Etter at mange dager med jobbing var over hadde vi én fridag før hjemreise. Den brukte vi på en fantastisk heldagstur på snøscooter inn gjennom Adventdalen, til VonPost-breen, over frosset sjø og over fjellformasjoner. Høydepunktet for dagen var utvilsomt synet av tre isbjørner! Først en mor med en unge, deretter en diger hannbjørn som gikk og været etter denne binna. Jeg har ikke lyst å tenke på hvordan det gikk med ungen når hannbjørnen nådde dem igjen…
Jeg fikk oppleve et skikkelig vinter-Svalbard, med stormer og kulde, ned mot 40 minusgrader. Men også gnistrende sol og endeløse, fantastiske formasjoner i naturen. Fjellene der er helt spesielle. Det er byen også, med god varme innendørs. Og værbitte mennesker som må like å leve litt spesielt. Her er noen bildeminner:
Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært fint å besøke Svalbard igjen. Men jeg er ikke så fryktelig glad i å reise. Og jeg har jo vært der. Jeg tror på en måte ikke at en ny tur kan toppe opplevelsen av denne første. Så kanskje jeg lar den bli min eneste.
Bror min og jeg
Vi har basa litt i snøen sammen igjen – bror Alfred og Lukas, og Karin og jeg. De er ikke så enkle å få til å posere, disse gutta. Som regel er det enklest å ta bilder bakfra. Et nydelig tokløver, synes jeg.
De som har store, varme hjerter
… gir bort store, varme gaver.
En venn jeg har kjent siden barneårene fyller 50 år i dag. Tiden har flydd siden vi gikk på orgelkurs sammen, gitt. Han feirer bursdagen sin med å gi ut en CD med sin egen musikk. CDen gir han bort, til venner og venners venner. Selv fikk jeg den i posten i går.
Kurt ønsker at de som får denne gaven gir et bidrag til Kirkens Bymisjon. Sjelden har jeg følt at det var lettere å gi noen kroner til et godt formål. For jeg ble både glad, rørt og stolt over gaven som jeg fikk. Kanskje du har lyst å høre (og gi) også? Send en epost til kurtas@live.no og si akkurat det.
Enda et år
Jeg har nå fullført 17 år i UNINETTs tjeneste. Selv om jeg har hatt et annerledesår, så har dette vært et av de bedre. Jeg har lært enda litt mer, fått til enda flere ting og blitt kjent med enda flere superkollegaer. Og nye venner.
Midt i elendigheten med sykmeldinger, fravær, smerter og trøbbel har arbeidsgiveren vist seg som en verdifull støttespiller. Det er jammen godt å ha med seg. Og det gjør at jeg nå satser på 17 nye. Okei, UNINETT?
Jeg, en bokelsker
Jeg har omsider kommet i gang med å registrere bøkene mine. Etter tips fra en venn har jeg registrert meg på bokelskere.no og det var akkurat det rette for meg. Jeg har tidligere prøvd meg på både regneark, lister og databaser uten å komme i mål. Nå har jeg kommet et godt stykke på vei, og det går som en lek. Alle bøkene på hytta er behørig katalogisert. Jeg har også fotografert omslag der dette ikke fantes fra før, og begynner å bli en kløpper til å lese og kjenne igjen ISBN-nummer. Nå står samlingen hjemme for tur, og jeg gleder meg til å få en skikkelig oversikt over bøkene mine! Om du lurer, så anbefaler jeg altså bokelskere.no på det varmeste. Det er på en måte Facebook for bokormer 🙂
PS – Profilen min er åpen for en titt også om du ikke er medlem selv: bokelskere.no/greted
Vennegleder
Jeg var på julelunsj på jobben i dag, min første tur dit etter operasjonen. Det var så koselig! Og jeg fikk så mange kjempetrivelige overraskelser. Samtlige involverte sjokolade, gitt. Snedig – jeg må ha nevnt at jeg er glad i sjokolade 🙂 Tusen takk for gode vennskap og søte og morsomme hilsener!
