Feriefart på internettet

Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har  vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;

uer
Disse fine fiskene ble til en herlig middag på Utsiken
krykker
En noe overraskende start på forrige uke

Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.

Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!

badetemperatur
Badetemperaturen har kravlet mellom 18 og 22 grader!

Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!

festivalskjorta
Olav poserer i festivalens jubileumsskjorte
lukas-ser-sanmar
Lukas er som vanlig kai-vakt når noen drar til sjøs
lukas-ser-krabbe
Bestefar viser frem krabbefangsten
ungdommene-festival
Ungdommene på Vikanfestivalen, fisker fra båt og brygge

Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂

Opp med pulsen

Jeg har bestemt meg for å begynne å trene litt mer målrettet. Ikke at jeg ikke rører meg, men det er visst noe med det å få opp pulsen i blant. Doktoren min var svært fornøyd med prøveresultater ved siste ti-punktsjekk – både kolesterol, jernlager og whatnot var helt knall. Kosthold og trening hørtes ut til å være omtrent som anbefalt, men skulle han gi noe tips måtte det bli på treningssiden. Opp med pulsen, sa han. Og jeg vet jo det sånn egentlig. Jeg vet også at det er bare å bestemme seg. Som så ofte før har shopping blitt en del av motivasjonen. For å holde litt styr på denne pulsen har jeg gått til innkjøp av en pulsklokke. Skikkelig fancy greier. Jeg får prøve å rapportere når jeg har definert makspuls, vise frem litt av treningsmål og -resultater kanskje. PUH!

pulsklokke
Legg merke til de fine blomstene på klokka – dette er en feminin edition, må vite …

Nip / Tuck

Tv-serien Nip/Tuck var en av mine favoritter en stund, ganske så underholdende. Og alt som foregikk der var så fjernt fra min virkelighet som det var mulig å komme. Men nå har jeg jammen fått utført et stykke plastisk kirurgi selv; jeg har operert øyelokkene mine. Det er klart jeg setter pris på forbedringen, men jeg må ile til og si at dette faktisk er et inngrep man får utført av helt andre årsaker enn utseende (f.eks. synsforstyrrelse, hodepine m.m.). Mine øyelokk var på vei over kanten, så å si. Og det er en familie-greie – flere familiemedlemmer har gjort det samme, med gode resultater. Her er bilde før og etter:

begge-for-op
Øynene mine dagen for operasjon
my-eyes--2012
Dette bildet er tatt tre uker etterpå

Selv om jeg kanskje blir beskyldt for å være jålat, så synes jeg dette var verdt innsatsen!

9000 Hz

Det er omtrent frekvensen på tinnitus-lyden jeg har i øret mitt. Denne testen var ganske nyttig for å kunne vise til andre hvordan det høres ut inni øret og hodet mitt. Tinnitusen har blitt forsterket det siste året, og det skyldes i alle fall ikke at jeg har rent rundt på konserter. Kanskje jeg har vært for mye hjemme i stillheten? Det er uansett på tide med en sjekk av både hørsel og øre-fysikk, så da blir det doktoren neste.

Sannelig mye rart i øret, ikke rart man hører lyder…

Lukas til tannlegen

Vi har visst en stund at Lukas burde få fjernet tannstein. Derfor bestilte jeg time for tannstell hos dyrlegen i Namsos mens jeg likevel er her uten så mye program. Nå er tennene rene og hunden litt slapp – behandlingen foregår i narkose. Men Lukas var særdeles fornøyd med enkel servering av ren karbonadedeig til middag.

Slapp voffse med grønn bandasje

Været har slått om fra noenlunde ok til skikkelig drittvær, så det blir litt mer inneliv enn planlagt. Det passer forsåvidt greit når vi skal bruke tid til å komme oss i form begge to.

På dyrlegekontoret henger det en herlig synstestplakat i hundehøyde, teksten under sier: Måtte du ha snuten helt borti for å få med deg nederste linje? Da kan det være på sin plass å be han du har med deg på tur å ta deg med til dyrehospitalet for en liten sjekk. Bra plakat, synes jeg!

Synstest for hunder

Jeg – en Manx

Akkurat som kattene på Isle of Man er jeg nå haleløs. I dag er det akkurat en uke siden min coccygektomi. Jeg fikk ikke med (eller se) halebeinet, ganske enkelt fordi det ikke lot seg fjerne i ett stykke. Jeg har lest om en mann som har sitt bortopererte halebein. Jeg får klare meg med røntgenbilder.

Tenk, nå er det borte!

På Røros sykehus delte jeg rom med ei trivelig jente som også fikk fjernet halebeinet samme dag. Det var en helt spesiell opplevelse å snakke med noen som har opplevd akkurat det samme som meg – de samme smertene, de samme utfordringene med sitte- og liggeproblemer, den samme ventetiden, de samme forsøkene på å bli bra på andre måter, den samme gleden over å treffe landets eneste halebeinekspert og endelig få hjelp. Nå gjenstår selvsagt å se hvordan resultatet blir på lang sikt, men jeg er veldig optimistisk selv om det kan ta lang tid før alt er stabilt. Mest av alt var jeg overrasket over å kunne stå opp fra senga med en gang. Å gå er faktisk svært så overkommelig, innen rimelighetens grenser da.

Ekstirpasjon av coccyx 2 til coccyx 5. Halebenets dorsale begrensning løsnes ut subperiostalt. Coccyx 3-5 er meget bevegelige i begge plan. Finner at også coccyx 2 er tydelig hypermobil ved fleksjon. Coccyx 1 er som forventet ut fra røntgen fast fusjonert mot S5. Løsner først ut den nederste veldig mobile delen av halebenet, denne fjernes antegrad etter Keys teknikk cirkumferentielt kloss til benet uten skade av underliggende fascie. Deretter fjernes coccyx 2 og til slutt skiverestene mellom coccyx 1 og coccyx 2. Nøye hemostase og utskylling. Det adapteres fascien og muskelfestene i midtlinjen, subkutanvevet og avslutningsvis intrakutan hudsutur.

Jeg må passe på å ta en drøss piller – forebyggende mot infeksjoner og smertestillende fordi jeg har vondt. Noen skal tas med mat, andre absolutt ikke med mat, noen to eller tre ganger daglig, andre fire…

Piller i haugevis. Krysser fingre for snart overstått

Så er det på’an igjen

Jeg har fått dato for operasjon av halebeinet. En såkalt coccygectomy, altså fjerning av de løse halebeinsvirvlene. Jeg må fortsatt vente en måneds tid, men Doktor Halebein var snar med tilbudet og ganske klar i sin tale – dette er nok min beste sjanse. Tenk om han har rett og tenk om jeg blir bra! Jeg skal spare publiken for foto denne gangen, men omtrent sånn ser vi ut inni:

Tingenes tilstand

Kontrollen på sykehuset gikk fint, selv om jeg ikke er så bra som jeg skulle ønske. Det positive er at operasjonen har fungert som den skulle, og smertene i ryggen er nå bare sårhet og grosmerter.

Men så var det disse sitteproblemene da. De var egentlig ikke så forandret, og jeg er ganske frustrert og lei av å ha vondt. Doktor Rygg syntes også dette var bekymringsverdig, så han bestilte sporenstreks en time for meg til Doktor Halebein. Jeg fikk time allerede to dager etter, med nye røntgenbilder og en litt mer retningsbestemt undersøkelse av dette problemet. Jeg har ennå ikke hentet de nye røntgenbildene, får vise frem dem senere.

Men nå svever jeg nesten på skyer! Doktor Halebein kunne nemlig straks konstatere at halebeinet mitt er brukket, det er løst, til og med på to plasser. Og det neste han sa var at han skulle fikse det. Jeg skal bli helt bra!

Halebeinet henger og dingler, eksperten kunne både se og kjenne det

Smerter i halebeinet heter koksygodyni på fint. Jeg fikk en kortisonsprøyte rett i det ene løse leddet først. Dette skal gi en langstids-smertestillende effekt. Dersom det etter hvert blir samme smerter som før, så er det et par lure triks til i ermet til denne doktoren. Og i verste/beste fall vil han operere bort den løse halen. Dette heter koksygektomi. Det er ifølge legen en grei operasjon. Kanskje omtrent som å fjerne en blindtarm som er laget av bein?

Det vil nok ta litt tid ennå, men hva er vel et par måneder eller et halvår nå, når jeg skal bli kvitt smertene? Jeg kunne gjort ganske mye for å slippe en dag med smerter, og nå skal dette bli mitt nye liv. Nå skal jeg klare å jobbe for fullt ettersom målet er i sikte. Jeg er helt euforisk! 😀