I dag har vi hatt Ida på besøk og kost oss skikkelig. En lang trilletur i blåtimen, masse lek på gulvet og smil dagen lang. Ikke verst avbrekk, det.
Tag: ida sofie
Årskavalkaden 2010
Som vanlig har året gått alt for fort. Men når jeg blar bakover i bloggen og gjennom årets bilder ser jeg at det har vært innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har vært lite oppsiktsvekkende. Stikkord for året er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har vært et godt år, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjoråret. Noen flere detaljer får du her:
 |
Jeg starter årets januar som fjorårets – med en nyhet om mamma. I år kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at håret var på vei tilbake! Det var kaldt ved begynnelsen av året, som det også var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til å puste ut etter en travel innspurt på hyttebyggefronten. |
 |
Årets første hjerteknuser inntok familien i februar. Lukas kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt både midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie på hytta ble uventet trøblete da vannet frøs, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-årsmerket på jobb med mer å henge fingrene i enn noen gang. |
 |
Selv om det var tidlig å tro på det, så kom mars med løfter om vår. Det føltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann på hytta til påske. De siste dagene av påska var skikkelig varme, med liv i fjæra, bålbrenning og uteliv. |
 |
I april måtte jeg på nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og håpet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte å ane muligheten for opprykk. Lukas startet på dressurkurs, spennende treningskvelder med en særdeles lærevillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye snø en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk. |
 |
Ikke en gang mai kunne by på varme. Lengselen etter vår og sol begynte å bli merkbar. Med snøfall så sent som 10. mai var ikke lysten på sommerklær og småsko til nasjonaldagen så stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie til verden, Fredrik ble pappa, og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i nærheten.Vi feiret ikke 17. mai i år, dagen ble brukt til å kjøre hjem etter en deilig langhelg på hytta.
Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et håp om at ro ville gjøre armen min bedre. |
 |
Den store junibursdagen ble feiret som seg hør og bør. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent område. Lukas fikk hundehus. Vi deltok på vår aller første hundeutstilling, og Lukas vant førstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av måneden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenvær. |
 |
Den lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli. Nå kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i månedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. På en måte gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg å nyte ferieukene på hytta. Vi hadde masse besøk, ikke minst under Vikanfestivalen som også i år ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket på hemsen ble bygget og malt. Og drøyt halve verandaen var ferdig på et blunk.Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milepæl og lysere fremtid når hun nå skulle slippe de hyppige turene til sykehuset |
 |
Resten av verandaen på hytta ble bygget i august, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble døpt i Namsos, og vi feiret 11 års bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte på musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (så smått) hjemmefra. Det ble mange flotte turer i skogen med Lukas på denne tiden. |
 |
September førte med seg mye jobb, mange vennemøter og høstens første frostnatt! Allikevel var det værmessig en fantastisk fin måned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide å spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene på hytta var nydelige. |
 |
Årets høydepunkt for meg ble oktober og to uker ferie på hytta. Én av ukene var Lukas og jeg alene på hytta og vi koste oss så til de grader. Dette var den følelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, måneder og år med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie å ta igjen, det var et privilegium å få bruke litt av den nå. Mens vi var på hytta kom den første snøen. Boden ble bygd ferdig – nå gjenstår det bare maling. |
 |
November kom med kuldesjokk. Den kaldeste på 222 år i landsdelen. Dette er og blir årets lengste måned, en nødvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde én hyttehelg, mest for å stenge og gjøre alt vinterklart. |
 |
Første desember fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet både for henne og oss. Som alltid var det et styr å bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra også i år. I skrivende stund er vi på hytta, året går mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, nå kan det godt bare bli 2011. |
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2010. Måtte 2011 bli et godt, nytt år for oss alle!
Trekke pusten
Vi kom i mål i år også. Nå er det godt å bare synke sammen i sofaen, se gode, gamle filmer, lese den nye boka, spise restemat og godteri, rusle tur i fjæra. Trekke pusten etter alt maset om innkjøp, vasking, pynt og reising. Julaften ble akkurat så travel og akkurat så trivelig som den bruker å være. Ribba var god i år også. Kaker, desserter, konfekt og god drikke på toppen gjorde i alle fall meg mett til langt over smertegrensen.
Lille Ida stjal naturligvis mye av årets show, nusselig som hun er. Det var stas å ha fire generasjoner samlet på Solfang, jeg gleder meg til mange slike julefeiringer her. Her er et lite knippe julebilder.
Bestemoro
Ida Sofie er på bestemorvisitt, og denne gangen fikk vi det til å klaffe med en trilletur. Vi ruslet rundt på Vikan, frøkna sovnet og fikk en deilig lang lur på verandaen etter turen. Vi har dullet og dikket i hele dag, lille Ida-solstrålen har holdt hele familien i vigør, kan jeg vel trygt si. Spising har gått veldig bra, men soving er ikke like morsomt. Men jo lenger man er våken om kvelden, jo lenger sover man forhåpentligvis om morgenen?
Omveier og happy endings
Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.
Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.
Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.
Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.
Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!
Bygging – Bursdag – Baby
Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.
Nå er hele ramma på plass, neste steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.
Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.
Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.
God lørdag alle sammen!
Mange blir til to
Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.
På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.
Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.
Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.
Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!
Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!
Smil og smask
En lynkjapp dikketur på vei hjem fra hytta i dag – jeg måtte jo innom for å smaske og klemme litt på lille Ida. Hun er bare så utrolig blid og god!
Den store barnedåpen
I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var
Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:
Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.
Kompensasjon
Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.
Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.
Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!
