olav – Page 14 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Ungan væks te’

Mulig jeg har nevnt det før, men herreguuuud som tida flyr! Nå har tvillingene – de små gutta mine – avsluttet 10 års skolegang og er i ferd med å vandre ut i en tilværelse der jeg spiller en stadig mindre rolle. Selv om de fortsatt bare er 16 så er de jammen blitt voksne, ingen smågutter lenger …

På skolen hadde lærere og elever laget en fantastisk flott forestilling som markerte avslutningen. Sondre stilte som gitarsolist og fremførte nok en gang The Moon Under Water – aldeles fremragende!

Høytidelig overrekkelse av vitnemål til hver enkelt elev, gode taler og herlige innslag av elevene selv gjorde dette til en festkveld. At favorittlærerinnen fra barneskolen kom var nok et høydepunkt, man måtte jo snike seg til en ekstrarunde med klemmer da!

Og nok en gang fikk vi høre Bandet (uten navn) med Sondre, Tobias og André, med to herlige låter: Aristocrats sine I Want A Parrot og Sweaty Knockers.

Alle elevene på 10. trinn avsluttet med korsang, med solister og akkompagnement. Flott ungdom, altså!

Bursdagsfeiringen anno 2015

Det er alltid ekstra stas med 4. juni i heimen, når mine tre gutter fyller år. Ikke alle husker 16 år tilbake i tid, men jeg husker dagen som den var i forrige uke – Olav fylte 40 og jeg presenterte tvillingene for ham utpå kvelden.

Siden har gutta vokst og blitt kjekke unge menn, mens vi sitter litt forundret tilbake og lurer på hvor tiden har blitt av.
En av overraskelsene jeg har klart å spare til årets gavebord er billetter til forestillingen Gammel dame er vond å vende – gleder meg litt til den altså (for jeg skal også være med, såklart)!

Gratulerer med dagen alle tre! ♥

Tjuvstart på femårsdag

Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.

Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida ♥

Siste reis for selja

I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!

Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.

Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.

Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.

Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.

Påskeparadis

Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.

Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike

Skål! 🙂

Utstyrsplaner

Når Trine og jeg skal reise på sydentur med fem hannkjønn, så er det nok best at vi står for planlegging av feriegarderoben. Gutter tenker liksom ikke på sånt. Jeg mener – både Trine og jeg er fullt ut kompetente med både strikke- og heklepinner og dermed kan vi bruke de neste månedene på en komplett kolleksjon. Ikke sant?

Det er vi som stiller som reiseledere, og jeg må bare si at jeg storgleder meg til ferie altså! Sånn så det ut da vi booka reisen:

Ville ikke du også følt deg i ekstremt trygge hender med slike turarrangører?

Årets første vedauk

Vi er godt i gang med å fylle lageret med ved igjen, hjemme denne gangen. Det har stått flere paller ute i vinter (og i fjorvinter?) som nå flyttes inn i garasjen, så blir fersk ved fra nyfelte trær stablet ute.
Pappa har tatt jobben som sagfører, mens Olav og jeg er stable- og bæremannskap. Tungt, men artig arbeid. Og litt trist, ettersom det er heggen og selja som nå blir ny ved … Hagen blir aldri den samme igjen.

Vinterferietur til … Snøfang?!

Det er bra lenge siden vi har vært på hytta altså. Jeg har jo hatt min lille husmorferie her, men nå ble alle gutta med på en halv vinterferieuke, veldig kjekt!
Det er kanskje ikke annet å vente når det er februar og det er vinterferie – snøen lavet ned på hele bilturen og Solfang kunne like gjerne hett Snøfang … Men fri har vi i alle fall, og det er en deilig plass å være inne også.
Lukas markerer territorium – og storkoser seg i nysnøen. Det ventes mye regn de kommende dagene, spørs om det blir lav innehund da …?

Sommerferien 2015

Tenk, denne sommeren skal vi reise bort sammen gode venner! Trine med sine gutter og jeg med mine skal tilbringe en uke ved Middelhavet, nærmere bestemt på Kreta.
Jeg har aldri vært der før, så det gleder jeg meg veldig til. Og med dobbelt sett mannfolk (som kanskje helst vil se på damer og drikke øl?), tre utålmodige ungdommer (som vil renne rundt på all slags vannaktiviteter) og oss damene (som vil ha ferie) – ja, da kan det jo bare bli knall?!

Til kjæresten ♥

Jeg har tatt sjansen (igjen) og strikket genser til kjæresten min. Godeste Alf Prøysen har laget en sang som heter Genservise, og han advarer i grunnen litt mot å la kjærester få vite om sånt på forhånd…

Det dure godt i omna på et jintrom oppi Vang
Der sitt a Eva Lykkjesveen med bunding i sitt fang
Det ska visst bli en genser, så vidt je kæinn førstå
men øverst æ’n rein og kvit og nederst æ’n grå

Hu bynte på den gensern den gong hu var på Li
Da hadde hu det morosamt de kvelda hu fekk fri
Men hæinn hu hadde følgje med va en vill og rastlaus gutt
Hu rakk å strikke vrangborden, og dermed va det slutt

Så fløtte hu tel Leine og tok genserborden med
Og tenestguten der va snill, hæinn lo og bar inn ved
Hu strikke bak- og framstykkjet, det gikk i kut og kjør
tel gutten kom og sa hæinn hadde Sælbugenser før!

Og året etter va det hu fløtte hit tel Vang
Nå har hu strikke ermer og ha lært i livets gang
Og åtte da’r i dag tel ska hu ha gensern klar
og sende den som pakkepost tel jebbursn hass far!

Til slutt så vil jeg råde de piger en og hver:
Næmn æiller å du strikke på tel gutten du har kjær
Men gjør som kloke kvinner uti det höga nord –
smøy gensern over huggu på’n før hæinn få sagt et ord!

I år greide jeg det mesterstykket å være bortreist på bursdagen hans, som også er bursdagen til tvillingene. Som om ikke det var nok, så er jeg også borte på bryllupsdagen vår om fem dager – 15 år og krystallbryllup, faktisk. Så mens jeg tusler meg ombord et skip i Arktis sender jeg varme tanker hjem og håper genseren blir flittig brukt!

Gratulerer med bryllupsdagen, kjære! ♥

PS – her kan du høre Genservisa:

M	T	W	T	F	S	S
					1	2
3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16
17	18	19	20	21	22	23
24	25	26	27	28	29	30
31