… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det er faktisk det da, peis på kjøkkenet og lys i smijernstaken som henger fra taket. Det kan bare være mørkt om morgenen, eller om ettermiddagen. Her kan jeg godt kose meg med en kaffekopp og noe å bite i gjennom både høst og vinter.
Etter en overkommelig dose hindringer og styr og stell har vi endelig kommet oss trygt på plass på Solfang. I øyeblikket er jeg her med gutta mine – Fredrik, Sondre, Tobias og Lukas – og varmen brer seg sakte men sikkert gjennom alle rommene på hytta. Margrete skulle komme i dag hun også, men på grunn av trøbbel i flytrafikken er hun strandet i Oslo til i morgen. Det var en utrolig kald biltur hit, hele -27,5°C målte vi underveis. Heldigvis var det bare -16° på Vikan. Det var litt nedtur at vannet var frosset, men vi klarte etter hvert å tine det – oh joy!
Lukas fikk løpe fritt omkring mens vi pakket ut og gikk frem og tilbake mellom bil og hytte. Han var helt ellevill og ble passe godsliten til kvelden. Noen ekstra godbiter – tørrfisk og juleskinke – gjorde også susen. Jeg tror sannelig han har funnet ferie- og julestemningen. Favorittplassen foran peisen er opptatt fra nå av.
Nå venter vi på innrykk av resten i morgen, da blir alle tre hyttene bebodd og befolket og tradisjonen med Vikanjul kan fortsette. Jeg gleder meg til å pakke ut nisser og desslike, kanskje til og med jeg blir litt julete i år!
Og så har mamma bursdag – gratulerer så masse med dagen ♥ Når resten endelig kommer hit, så tenker jeg det blir feiring av både henne og Margrete. Foreløpig kan jeg spandere en titt på juleblomstene mine.
Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!
Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.
Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.
Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…
Nok en sommerdag har gått, og nok en dag med øs-pøs regnvær. Olav tok en omgang med motorsaga i skogkanten der det har ligget felte trær et par år etter at strømtraseen ble lagt om ned til hyttene her. Der fikk vi dratt ut litt av tømmeret som skal bli til ved, på tide å få det kappet og kløyvd før det råtner! Min viktigste oppgave ble å underholde Lukas som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk løpe i beina på pappan med motorsaga. Vi ble ganske så våte alle sammen, da var det godt å komme inn til en varm dusj og fyr på peisen.
Vi har vann på hytta! Jubel og stas – nå blir det vasking av både folk og inventar i løpet av ferien.
Vi har bare så vidt sunket ned i sofaen etter utpakking. Svigermor kom med nybakt prinsessekake i dag, den smakte fortreffelig til nytrukket kaffe og god fyr på peisen. Lukas syntes visst det var kjempeartig å komme hit igjen også, han renner fortsatt rundt og sjekker saker og ting. Og han har funnet igjen plassen sin i bokhylla 🙂
2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.
Januar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.
I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.
Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.
Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.
Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.
Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.
En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men u
ten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.
Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.
September ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.
Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstår
mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.
I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens 
blir kjøpt inn.
Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!
Vi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.
For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.
Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!
Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.
Fortsatt god jul til alle!
Jeg våknet tidlig i dag. Nesten litt teit ettersom det er ferie og jeg kunne sove lenge. Men kanskje det er noe i det mamma sier; jeg har vel ikke råd til å sove det bort. For det er jo så godt å være her!
Tenk å sitte i mørket med bare levende lys, fyr i peisen og en god kopp nykokt kaffe. Ungene sover ennå, det er stille og fredelig. Julegrana står mørk og venner seg til stua, venter på pynt senere i dag. Det lukter skog. Jeg nyter det, vet at det nok blir litt mer action utover dagen.
Det er ennå et par timer til dagslyset kommer. I går fikk vi opp utelys, og det glitrer fint ute i snøen. Det er vel ingen tvil om at julen i år (for)blir hvit.
Nå venter en siste (?) bytur med småshopping og en kaffepause med Trine før dagen for alvor tar til.
Endelig er den vakre peisen på plass på Solfang. Vi leide snekkere til å hjelpe oss, for å ta hull i taket er ingen spøk! Men alt gikk som smurt, og nå kan vi fyre med ved i egen stue – egenbygd stue, til og med.
En stund siden sist – igjen. Jeg har vært på hytta i ti dager og nå nærmer det seg veldig avslutning på mye arbeid. All maling er ferdig, bortsett fra noen detaljer rundt vinduer og olje på gulvene på kjøkkenet og i gangen. Resten av dette får jeg sikkert gjort neste helg. Pappa klatret opp den høyeste stigen og malte toppdrageren for meg. Hurra for ham! Jeg gruet meg virkelig til den jobben!
Rørleggeren kom omsider også. Selv om de antydet en firetimers jobb totalt, endte det med at to gutter jobbet i mer en fem timer uten å bli helt ferdige. De kommer tilbake neste uke for å avslutte jobben. Det betyr 1) Jippi, vi får vann snart og 2) Det blir sinnsykt dyrt.
Etter at veggene var malt og før elektrisk installasjon kunne begynne måtte vi få på plass listverket. Ettersom jeg ikke akkurat er så glad i å male detaljer på små og trange plasser bestemte jeg meg for å male alle listene før de ble spikret på plass. Jeg har mistet oversikten over hvor mange meter jeg har malt, men det er igjen omtrent 70 meter umalt listverk nå. Forhåpentligvis er disse de siste. Olav har startet med kabling. Han laget også noen kjempefine hjørneklosser mellom vinklene i tak og vegg. Er ikke han bra handy, vel?
Pappa begynte på hemstrappa. Han har laget en til søster, og den både ser bra ut og er veldig praktisk. Hvis vi er heldige og han har tid og lyst, så blir den kanskje ferdig neste helg og klar til maling. Vi må lage noen rekkverk så ikke ungene ramler ned fra hemsen når den tas i bruk – det blir en super lekehule der oppe.
Peisen kommer forhåpentligvis denne uken. Vi har bestilt snekker til å gjøre jobben for oss, lage hull i taket til pipa og også hjelpe til med den tunge bæringen. Jeg håper, håper, håper vi kan ta den med neste helg og ha den på plass uken etter det!
Jeg planlegger interiør. Jeg har funnet og kjøpt et bra spisebord med åtte stoler. Jeg har også funnet en del bilder jeg vil ha på veggene (jeg fikk noen riktig gamle av det originale Solfang av pappa), jeg har fått sydd gardiner og jeg har en svær dunge bøker (og et par bokhyller) som skal være med hjemmefra. Om noen uker kan vi dra til vår egen hytte, slå på lyset, tenne i peisen, bruke dusjen og sitte i sofaen. Kanskje kan jeg omsider få tid til å finne frem strikketøyet.