… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne helgen har vi ryddet klart for vinter på hytta. Men det var absolutt ikke noe som minte om vinter sånn værmessig, det nydelige været fra september fortsatte. Vi har fått hagemøbler i (og under) hus (hytte), og ikke minst har vi fått saget, kløyvd og bretta all veden etter Tobias sin store innsats med motorsag rundt på tomta.
Og jammen fant vi sopp også! Det ble både en smak til middags og en god porsjon i fryseren. Olav var som vanlig rensemester.
Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.
Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.
Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.
Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.
Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌
Behovet for en tur på hytta ble til en (alt for) kort helg for Olav, Lukas og meg. Men vi har da sannelig fylt tiden godt, med både besøk, vafler, sopptur og veldig mye vær.
Ida og Fredrik kom en snartur på lørdag. Vi klarte å finne en ørliten luke i regnværet med besøk på kaia der pappa gjorde vinterklart for båter og flytebrygge.
Ida fant en kikkert, spennende å utforske omgivelsene:
Og litt nær-sightseeing på berget er alltid stas både for hund og barn:
Været var ellers stort sett temmelig ufyselig, ikke mange minuttene oppholds!
Mens det øste ned, så tok vi en vaffelpause på Solfang.Greit å tørke seg litt og få noe søtt i kroppen.
Vi måtte likevel ta en kjapp tur i skogen for å se om det har kommet mer sopp etter sommeren, og gjett om det var!
Vi fant masse kantareller, en del aldeles nydelige piggsopper og et par små steinsopper.
Olav er en kløpper til å rense sopp og fikk oppdraget denne gangen også.
I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.
Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.
Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.
Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥
Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.
Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.
Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Noen ganger lønner det seg å ta turen ut i skogen om kvelden selv om det regner og hunden egentlig ikke vil på tur. Jeg snublet (bokstavelig talt) over en herlig klynge med rødgul piggsopp – som jeg faktisk aldri har funnet før. Av med regnjakka og opp i hetta med soppen!
Ja; det svarte på bildet er faktisk jakka mi. Jeg ble våt til skinnet, men det var vel verdt det.
Selv om jeg aldri før har plukket denne rødgule (bare blek piggsopp) så var jeg ikke i tvil om at dette var snadder. Ingen annen sopp har disse piggene. Opplysninger om piggsopp sier:
Det er mange piggsopper, og alle egner seg ikke like godt i matfatet. De gode matsoppene er veldig lette å kjenne igjen. De gode vokser på bakken. En enkel regel er at om du finner en lys, kjøttfull sopp med pigger under hatten på bakken (ikke på stubber eller trær), har du enten funnet blek piggsopp eller rødgul piggsopp. Begge er utmerkede matsopper.
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄
Søndagsturen ble lagt til Stugudal, medbrakt soppkurver, matpakke og stor optimisme! Vi kjørte til fjells og startet med pitstop på Ohajo, der nistepakken ble fortært – det skulle etter hvert vise seg å bli turens høydepunkt …
For det var virkelig magert med sopp. Tro om det er fordi det er et magert soppår, for tidlig for soppen i fjellet eller fordi alt er plukket allerede?
Vi trasket omkring på kjente stier en halvannen times tid, og fant da noen små godbiter hist og her. Men noen matauk så vi raskt at det ikke ville bli, så vi ga oss for denne gang og sikter mot andre jaktmarker etter hvert.
Selv om det var lite, så var det godt da!
Selv om det bare er august, så begynner høsten – i alle fall høstens gleder – å melde seg. Tomatene mine har vært med på sommerferie i år, og det ser lovende ut!
Det er mange store, frodige tomater på én av plantene. Nå venter jeg bare på at de skal begynne å rødme. 
Også på de to andre plantene er det håp, selv om det ser noe smått ut foreløpig. Nuskat ja?
Epletreet (ikke eplekjeppen) hadde masse epler tidlig i sommer, men varmen tok knekken på de fleste – jeg var rett og slett for sløv til å vanne. Nå er det TO epler der, og de ser så langt ut til å klare seg fint. Det blir spennende å se om de blir med på eplekake på et høstbesøk på hytta.
Sopphøsten har ikke vært til å juble over foreløpig, men på de faste plassene bak hytta fant jeg i alle fall litt kantareller
Kurven ble ikke nevneverdig tung å bære, da ….
En enslig rødskrubb ble garnityr på hamburgeren. Skulle gjerne funnet mange av slektningene dens 🙂