Jeg har fått en fantastisk julegave på forskudd – pappa har nettauksjonshoppa!
Arbeidere avbildet foran Namsos Ullvarefabrikk. Jeg husker ikke fabrikken selv, den var i drift fra 1913 til tidlig på 80-tallet. I dag huser lokalene butikker og Ullvaren Kafé som har utstilt blant annet koner med ull og mange artige gamle bilder. Det er slike koner i tillegg til lange spoler som ligger i eska jeg har fått. Til sammen er det mer enn sju kilo garn!
Alt dette er overskuddsull fra det som en gang var i produksjon på Ullvaren, Namsos Ullvarefabrikk.
Et kosteskaft ble brukt som hespetre og nøstemaskina var god å ha for jobben med å dele opp godsakene. Jeg har nøstet opp én spole så langt, der var det 750 gram ren, tynn og herlig rød ull.
Nå er det bare å tenke ut hva jeg skal lage. Ei ny kofte kanskje?
Bildene er lånt fra Digitalt Museum og er fra Ullvarens produksjonslokaler på 50-tallet.
Category: familie
Gammelnisser
Etter måneder med rydding i boder og kasser og sekker og esker begynner vi nå å nærme oss litt mer orden i kaoset. Det er jammen mye rart som dukker frem fra glemselen. For eksempel barndommens nisser som Olav har gjemt og som nå skal pryde vår julepyntede stue:
Jeg må tilstå at jeg ikke ble vilt begeistret da disse klatret opp på skapet. Hadde de vært i min nærhet da jeg var barn tror jeg de ville vært skumle. Men så er det liksom noe med dem likevel – en snodig sjarm. En kjapp spørreundersøkelse blant venner og kollegaer ga til slutt et rungende flertall for retronissenes inntog i heimen. Så da får de bli da … men kommer det småbarn på besøk så vil jeg nok snu dem med ansiktet mot veggen!
Bakedagen
Man bruker vel å bake med ungene til jul, så vi slo til vi også. Ungene besto av Sondre og Victoria og pepperkakeproduksjonen var upåklagelig. Med snop, julemusikk og julebrus attåt ble førjulsstemningen satt.
Tusen takk for strålende innsats, dette er jo lekkerbiskener å sette frem til alle kaffeselskapene i jula! 🎄
Førjulsmusikk
Gutta i fri utfoldelse på årets førjulskonsert – det er virkelig alltid et høydepunkt for meg hvertfall! Jeg har fått streng beskjed om å ikke poste link til video, så i år måtte man altså være tilstede for å oppleve bandet med de sjeldne opptredener.
Sagt på en annen måte; man må bare tro meg på mitt ord – det var bra! ♥
Blir det noe trim …?
Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst. Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.
Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:
På pluss-sida
- jeg sparer penger til buss
- jeg får rørt meg litt mer enn før
- det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur
På minus-sida
- jeg har alt for god matlyst (igjen)
- jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb
Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?
Nytt langtidsprosjekt
Det har snart gått seks år siden vi flyttet inn på haugen. De helt store husprosjektene har vi ikke kastet oss ut i, men nå har jeg bestemt oss – det skal bli nytt kjøkken. Plassen er naturlig nok begrenset til dagens kjøkkenrom og det er utfordrende å finne en god løsning med tre dører og ett vindu i et relativt lite rom.
Alle planleggingsverktøyer på nett gir mer eller mindre fristende forslag. Så gjelder det bare å få familien på trua, for vi blir nok boende midt i en skrekkelig mengde rot en stund. Og vi må velge om vi skal gjøre jobben selv eller betale oss ut av strevet …
Jeg har foreløpig bare bestilt en drøss kataloger. Og begynt så smått å drømme om gode, funksjonelle og praktiske kjøkkenskap.
Småtrollene
Jeg savner dere så innmari, småtrollene i nord. Det er fint å få tilsendt bilder. Ida har mistet enda en melketann, mens Ive fortsatt venter på å få tenner.
Ganske stolt skolejente som sendte bilde til bestemor etter dramatisk tanntrekking.
Og solstrålen Ive spanderer det største smilet til fotografen ♥
Bindingskorga
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937. Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥
Selbuvotter som terapi
Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
De siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.
Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
Smaken av høst
Det ble en forkortet og annerledes høstferie i år. Men likevel fikk jeg klemt inn ganske mye på de få dagene jeg tok meg tid til. Været har vært ubegripelig vakkert i lang tid, så jeg burde nok hatt flere bilder. Dessverre har ikke sinnsstemningen passet med omgivelsene hele tiden, men noen minner har det da blitt.
Ferien startet med superjentene samlet på Solfang. Utrolig deilig, avslappende og morsomt å koble av med dere altså!
Det ble mye matlaging i fokus, og med Trine som primus motor ble det en brukbar soppfangst både til middags og til frysing/tørking.
Ida kom på bestemorbesøk på sin aller første skoleferie. Det er ikke så mange steder man kan bruke rulleskøyter på Vikan, men verandaen var stor nok til noen prøverunder.
Så fikk mamma og jeg tid til en tur til Rørvik og besøk hos Fredrik og Ingrid. Ive sjarmerte oss i senk, men ville absolutt ikke kose i fanget på oss fremmede … Nuskat likevel da ♥
Lukas og jeg koste oss på mange korte og lange turer, han er som alltid veldig interessert i snusing på stort og smått.
Frostrøyken lå tungt om morgenen, det var rim på bakken og glatte veier. Men så vakkert og så godt å få noen dager i paradiset mitt. Satser på flere muligheter til namdalsrekreasjon om ikke alt for lenge.