… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… og det måtte hun jo få! Soft Sunday er en favoritt å strikke. Litt passe lagergarn i en passe farge ble til en hverdagsgave som var høyst fortjent etter en hektisk jobbperiode med uvurdelig samarbeid.
Jeg brukte akkurat 100 gram Pickles Pure Wool i fargen 275 Green, eller Plask! som den også het en gang. Det er det samme garnet som ble brukt til gjengsjalet i 2017.
Her er link til Ravelry.
Våre gode venner Maria og Bernhard har nok en gang svippet innom oss på sin ferd gjennom Norge på ferie. Denne gangen fikk vi med oss en middag i Tyholttårnet, god utnyttelse av en ellers kald og grå junikveld.
Takk for besøket, og ikke minst for fantastisk gavedryss – jeg skal vise frem det snart! God tur videre 🚐
Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!
Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.
Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.
Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.
Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:
Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!
Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!
Midt i sykdom og elendighet fikk vi besøk av våre gode venner fra Tyskland, Bernhard og Maria. I år er det utrolig lite sopp å finne i hele Trøndelag, det har også de konstatert. Derfor ville de forsøke seg på bærplukking i år. Jeg og Lukas guidet dem opp i skogen og etterlot dem der før vi stakk hjem til sofaen igjen. Lukas ville nok gjerne vært ute litt lenger, men det spørs om det hadde blitt noe bær på dem da?
Lukas fikk i alle fall løpe litt i vannkanten, og det var nok mye mer spennende enn å ligge på beina mine og se på at jeg sover. Det var mye folk ved Stavsjøen, kajakkpadlerne var interessante, synes han.
Bernhard er også hobbymusiker, han ble imponert over gitarsamlingen til gutta. En prøverunde med Olav sin kontrabass ble det også.
Været er fortsatt strålende. Over 20° i september må sies å være greit. Skulle bare ønske jeg kunne vært ute og kjent litt mer til det. Kanskje det holder seg til jeg er på beina igjen.
Denne helgen har vi fått unna en hel masse. Vi fikk besøk av Maria og Bernhard, vi møttes først på Stokkhaugen.
På fredag kjørte vi i flokk og følge til Utsikten. Vi feiret 10-års bryllupsdag – vel, jeg kjøpte med en bukett roser i alle fall.
Guttene ble med på sopptur i skogen mens jeg, Olav og pappa jobbet i hytta. Pappa og Olav fikk faktisk gjort unna hele taket, i tillegg til masse annet.
Det ble tid til en omvisning på Solfang også. Nå er alle soverommene ferdig malt. Vi har vært kjempeeffektive!
I dag laget jeg mat med kantareller med litt løk, sprøstekt bacon og fløte, alt mikset sammen i en wokpanne. Dette var faktisk sopp fra i fjor, selv om skogen nå bugner av sopp. Måltidet var en teaser for dagene som kommer. I morgen kommer nemlig våre venner fra Tyskland, Bernhard og Maria, på besøk. Bernhard er mykolog og livlig engasjert i å lete etter sopp når han er her. Denne gangen tar vi dem med til Vikan for å vise frem hytta, og sikkert en tur i skogen en av dagene.
Min absolutte favoritt blant soppene er steinsoppen. Dette er en delikat hvit sopp som også kan spises rå – forestill deg en sopp-carpaccio med tynne steinsoppskiver på et stykke godt brød med hvitløksmør og grovt salt – namnam!