Vi har hatt en nydelig dag med solskinn, grilling og tilløp til bading. Noen bilder forteller ganske tydelig hvordan dagen var:
Sommersmak på Solfang
Tag: sondre
Slipp ungene frem
Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.
Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:
Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.
Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.
Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂
Årets trippel
Vi tjuvstartet årets tre bursdager-feiring med kakefest allerede i går. Tenk at tvillingene er blitt tenåringer. I år er det sparing som står på planen, for ønsker og behov har blitt så avanserte at vi tør ikke prøve oss på å kjøpe bursdagsgaver lenger. Utstyrt med hvert sitt rykende ferske bankkort skal de nå ut i den virkelige verden, på en måte.
Ettersom det er en viss vegring mot fotografering blant ungdommene, så får også årets tvillingbursdag markeres med et historisk tilbakeblikk.
Jeg er like fantasiløs som alle år når det gjelder gave til Olav, men han skal i alle fall få verdens største klem 🙂 Gratulerer med dagen, gutta mine! ♥♥♥
Den ballongen varte ikke så veldig lenge, kan jeg opplyse om. Det var en meget forbauset hund som lurte på hva som skjedde…
Som vi roter
Noen ganger virker det som vi roter med alt på én gang. Denne helgen skulle vi hjelpe svigermor med flytting, og derfra har det i grunnen bare ballet på seg. Jeg bestilte nye innerdører for en stund siden, og de kom i hus akkurat nå. Og ettersom svigermor skal flytte inn hos oss for en stund, så synes jeg det passer med en liten puss på rommet hun skal ha også. Når det likevel skal tømmes, liksom. I løpet av den korte åpningstiden på butikkene på pinseaften rakk vi jammen en tur innom Ikea, dermed fulgte et par flatpakker med hjem og Sondre fikk ny leksepult. I tillegg til montering fører også sånt med seg avvikling av gamle saker. Og ivrige gutter som skifter på senger og støvsuger rommet. Været har vært strålende sommerlig, da passer det i grunnen ekstra godt å utnytte god klestørk. Ja – og så passet det å potte om forvokste inneplanter mens det er tørt ute. Når så alt skal skje samtidig blir det en smule rot…
Men det blir bra til slutt! Jeg har begynt å male panelet på kammerset, og skapdørene der inne har fått en omgang med den krydderbrune fargen vi også har på stua. Innimellom slagene har vi rukket både plenklipp, grilling, kjøring av flyttelass og et par netter søvn. Men rotete er det!
Gleder meg til å få inn alle de nye dørene, selv om vitrinedøra til stua kom med klart glass enda jeg bestilte frostet. Vi blir bare nødt å holde det ryddig etterpå. Pyttsann…!
Musikkopplevelse
Vi har vært på Brundalskveld, der alle elevene på skolen til tvillingene har spilt, sunget og danset for foreldre, søsken, familie og venner. Det var en strålende forestilling med stor underholdningsverdi. Og da vi endelig fikk gutta våre på scenen var vi sprekkeferdige av stolthet. De er så flinke! Virkelig artig å se all øving utløst i en flott oppsetning. Tommel opp for Brundalen skole og musikklæreren. Og to tomler opp for Sondre og Tobias som gjorde jobben sin så bra!
Hola amigos
Aldeles håpløst å laste opp bilder på denne internettkafeen i Sydenland, og alle “free wi-fi” rundt omkring er ikke så veldig tilgjengelige – derfor blir det bare en tekstlig oppdatering i full fart herfra.
Vi har det veldig fint, i dag er det i meste laget med både sol og varme, så vi har tatt en gatelangs spise- og shoppetur. Vi er solbrent både her og der, har gnagsår både her og der og har såvidt vent oss til å drikke nok!
Opplevelsen med trådløst nett på flyet var morsom, det skal prøves på hjemturen igjen – stay tuned, da kommer de første bildene 🙂
Middel mot abstinens
Vi har innsett at Sondre ikke kan være på ferie uten gitar. Han spiller faktisk hele tiden. Kanskje han kunne holdt ut flyturen. Eller i verste fall en dag eller to (det hender en sjelden gang at han reiser på hytta uten gitar, men der finnes det jo kassegitarer å leke med). Så noko måtte gjerast. En tur på 4Sound og innkjøp av en Gitalele ble løsningen. En tenkelig krise er avverget. Nå prøvespilles håndbagasjen jevnt og trutt, og så får vi vel bare se hvor populært det blir med minigitarspilling ombord i flyet.
Fotosession med gutta mine
Jeg er litt i mindretall i familien når det gjelder kjønn. Jeg deler adresse med flere meter mannfolk pluss en maskulin bombe av en hund. Da jeg så eksempler på bilder av hund i studio hos Ina fant jeg ut at det var på tide å forevige oss. Og ettersom Ina mestrer familiefoto også var ikke veien lang til timebestilling.
Så ble det foto-sjuut da. En morsom time, med en anselig mengde morsomme bilder å bla gjennom etterpå. Vi kommer til å velge et bilde som kan pryde veggen hjemme fremover. I tillegg har vi plukket ut en del blinkskudd som vi kan bruke litt hist og her. Her er er en liten smakebit:
Som to dråper vann?
Jeg bladde i gamle bilder en dag. Det er nesten litt trist å se hvor få bilder vi har fra tiden før digitalfoto overtok hos oss. Men noen gode skatter finnes heldigvis. Sånn som dette svært illustrerende bildet av to aldeles ferske gutter – én dag gamle i felles krybbe med vannmadrass, på barselavdelingen på gode, gamle RiT.
Tobias hadde en veldig markert føflekk i panna, så han var lett å kjenne igjen med én gang. Vi fikk vite at denne føflekken ville komme til å vokse med gutten og kunne ende opp med å bli på størrelse med en femkroning. Men jammen tok de feil. Prikken er ikke større i dag, nesten 13 år senere. Og den er mye blekere. Men fortsatt er det mange som bruker den som kjennetegn på Tobias, så er de på den sikre siden.
Sondre hadde antagelig ligget trangt i magen, øreflippene og hele de ytre ørene hans var knøvlet sammen som bittesmå knyttnever innover mot sentrum av øret. Pleierne visste råd, mente de. Ørene ble tapet fast i riktig fasong for at de skulle holde seg på riktig plass. Ellers ville de bli sånn, fikk vi høre. Som nybakt mamma var jeg overhodet ikke interessert i tape og klister og forming av ørene til minstemann. Og sannelig – de tok feil der også. Selv om jeg fjernet tapen og aldri siden klistret ørene, så har Sondre fullstendig normale øreflipper og ytre ører den dag i dag.
Det er snedig hvordan mange har problemer med å kjenne tvillinger fra hverandre, selv om de er så ulike vanndråper som overhodet mulig – omtrent som kull og is, kanskje. For de som fortsatt har trøbbel med å se forskjell på tvillingene våre; Sondre har veldig lyst hår, nesten hvitt. Tobias er mørk, for tiden farget helt sort. Skulle de ha sommerblekt eller nedbarbert hår, så gir det et hint at Sondre har grønne øyne, Tobias har brune. Ser du dem skrive eller gjøre noe annet med hendene; Tobias er venstrehendt, Sondre høyrehendt. Og om du fortsatt sliter med å se forskjell så hjelper det kanskje å vite at Sondre er omtrent fem centimeter høyere enn Tobias.
Hvor blir tiden av?
Det er på ungene vi ser det, sier folk. Ja – for det vises jo ikke på oss at vi blir eldre. Fire små har blitt til fire store, og kanskje har jeg fortrengt alle årene med ekstremt lite søvn, aktivitet fra grytidlig morgen til langt over sengetid, bleier, vasking, bading, lesing, synging, kjøring, bursdager…
Da Fredrik og Margrete begynte å klare det meste selv kom attpåklatten som var to. Nå er tvillingene snart tenåringer.
Selv om det fortsatt er en del transport, så er livet i ferd med å roe seg. Kanskje det er en eller annen iboende egenskap i noen av oss som gjør at vi trenger denne overaktiviteten for å sette pris på roligere tider? Kanskje noen av oss rett og slett trenger litt engasjement og fart? Jeg tror nok omsorgstrangen var medvirkende til at jeg fikk hund da småungestadiet var overstått. Kunne jeg tenke meg å ha flere barn? Fosterbarn? Kanskje. Men nei, jeg har nok gjort mitt – fire får holde.
Men jeg ville aldri vært uten dem – erfaringene, opplevelsene, kjærligheten. Kanskje jeg har klart å lære dem ett og annet også. Som de kan ta med seg videre og kanskje huske meg for. Fine gjengen min!
Det kjennes som vi entrer sjarmøretappen. Nå skal bare tenåringene klargjøres for den store verden, så sitter vi gamlisene igjen. Når tvillingene forlater redet vil Olav og jeg nærme oss avslutning på arbeidslivet. Vi skal nyte tosomheten og friheten. Mon tro om tiden fortsetter å fly. Får vi det like travelt som alle andre med tiden til egen disposisjon? Ennå er det sikkert ti år igjen til vi blir alene. Og etter det er det enda noen år igjen til pensjonisttilværelsen. Men det er jammen ikke lenge når vi ser tilbake på den farten de siste tjue årene har passert i.