I sort/hvitt vær har jeg gjort ferdig en sort/hvit genser. Det vil si; den er egentlig grå og hvit, og det er den fargen Victoria ønsket seg på en Mariusgenser. Det passer fint at hun får den i dag, når hun og Sondre feirer sitt første anniversary ♥
Når genseren blir tatt i bruk av vakre Victoria blir den jo automatisk fargerik. Dessuten er våren på vei – jeg har sett det med mine egne øyne. 👍
Tag: vår
Morsomme mars …
Når vi får en smak av vår, så peker værgudene nese til oss i neste øyeblikk. Sånn er mars, og vi vet det jo så godt …
Siste tur til Ohajo
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Fire på tur til Dublin
Trine og jeg har hatt en hemmelighet i hele høst, nemlig julegaven til våre kjære: Tur til Dublin til våren. Det har ikke vært enkelt å holde på dette, men nå er billettene overrakt og vi kan begynne å glede oss for alvor. Jeg håper på en tur i Zoo, kanskje vi treffer denne karen?
Noen i reisefølget er mer enn gjennomsnittlig glad i øl, så et besøk til selveste Guinness kan vel stå høyt på ønskelista.
Enda edlere og sterkere dråper skal det vel også bli ei råd med hvis vi besøker Jameson Distillery.
Dublin er en skikkelig gammelby, med pittoreske gatemiljøer. På våren er det sikkert fint å rusle der på kveldene. Ingen av oss har vært i Irland tidligere, så det blir uansett spennende å få utforske et nytt land og en ny by.
Og det finnes en fantastisk spennende strikkebutikk (som også har nettbutikk) der – kanskje jeg kan parkere noen på Guinness og spore opp This is Knit 😀
Vårens Musikkfest
Vårens vakreste eventyr, virkelig! Kulturskolen samler sammen elever i alle mulige kategorier og grupper og lager festuke når skoleåret avsluttes. I går var det konserter både på Torvet og i Kulturhuset på Byåsen. T@KT spilte to låter og bandet (for anledningen kalt Saft Suse) spilte Aristocrats-låta ZZ Top. Her kan du se og høre guttas opptreden.
En travel, men fantastisk flott musikkveld 🎤 Og vi har flere høydepunkter i vente før skoleferien, gleder meg.
Nettavdelingens grillaften
Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.
Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOF – Build Your Own Food – noe som så ut til å slå an. 
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.
I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!
Nytt av året var en 100% økning av antallet grillpiker. Vi inviterte med oss våre nærmeste samarbeidskollegaer fra naboavdelingen og dermed ble vi to.
Sola gjorde seg stadig mer gjeldende på takterrassen, og etter en bildefremvisning fra en kollegas reise i Peru serverte vi dessert utendørs.
Jeg synes dette ble en svært så trivelig kveld med gjengen – igjen. Gleder meg allerede til neste, hva nå det blir 🙂
Fuglefamilieforøkelse
Pappas videoovervåkede fuglekasse har fått innbyggere i år også! Fru Fluesnapper har funnet seg godt til rette og ruger nå på hele sju egg.
Det ser da ganske koselig ut med vakker innredning og dunete fugl som vokter sine små.
Her er de sju eggene pent arrangert i reiret
Og for de som lurer på hvordan fluesnapperdamen ser ut; her er et stjælt lånt bilde 🐣
Like før sommer
I går avsluttet jeg treningen hos fysioterapeuten for denne gang. For å feire, og riktig pese meg skikkelig ut, så klatret jeg meg opp i skogen sammen med Lukas. Dette var kanskje også siste dag på en stund med så kjølig vær?
Uansett – det var fint å gå i skogen, og greit nok å teste bakkeferdighetene enda en gang. Denne formen for trening er så uendelig mye bedre enn å gå på treningsstudio.
Og så tror jeg det blir mye blåbær i år. Ikke at jeg er noen bærplukker, men skulle det bli bær av all karten, så kan det jammen hende jeg tar med meg bøtta en runde utpå sensommeren. Deilig å se at det spirer og gror!
Musikkvår
Et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg er konsertene som gutta deltar på. Først ut for vår del var i år bandkonserter på Rockheim, der Sondre deltok med T@KT. Knallflinke ungdommer!
Gleder meg allerede til resten 🎸
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.