Vi er beredt

Det braker vel løs i år også, som alle andre år. Halloween-styret, altså. Jeg kan ikke noe for det – jeg liker det ikke. På linje med morsdag, farsdag, valentinsdagen, jul og 17. mai.

Ikke sånn å forstå at jeg ikke liker tradisjoner og festligheter. Men jeg får så inderlig nok av maset om alt dette. Vi må ha gresskarlykt, dyre kostymer til ungene, hauger med godteri, løpe til døra hver gang det ringer på, prøve å få hunden til å forstå at det ikke kommer besøk denne gangen heller. Til slike feiringer starter tv- og radioreklame ukevis – for ikke å si månedsvis – i forveien med endeløse tilbud om gaver, blomster, ting og tang som er musthaves for akkurat en nasjonaldag eller en høytid. Jeg må skifte gardiner og sofaputer, jeg må ha nye klær, jeg må dekorere hagen, jeg må lage et spesielt måltid…

Det er jo ikke noen tvil om at kjøpe- og reklamepress er årsaken til at jeg får denne aversjonen mot feiringer. Huset er fullt nok av ting vi ikke trenger, stæsj som i løpet av alt for kort tid blir til søppel. Og jeg har et vesentlig skille mellom det som er virkelige tradisjoner (for meg i alle fall) og det jeg oppfatter som opphausing av fenomener fra andre steder eller tider og som handelsstanden kan utnytte.

Jeg synes det er kjekt å feire bursdager. Jeg husker også som regel å sende en hilsen på morsdag og farsdag, men begrenser meg til det. 17. mai er en fridag – etter årevis med dugnader og arbeidsoppgaver og gåing fra morgen til kveld setter jeg nå mer pris på å kunne slappe av denne dagen. Det er selvsagt flott med barnetog og is, pølser, brus og moro for de minste. Men jeg føler ikke behov for å rase rundt på tivoli eller stå i en kiosk i timevis på en sånn fridag. Lenger. Kan hende ungene etter hvert også ser det samme? Og hvorfor skal jeg feire valentinsdagen når jeg kan kjøpe hjerteformet sjokolade til kjæresten min hver dag resten av året, og kan hende får jeg en blomsterkvast en gang i blant også.

Jeg skulle gjerne gledet meg til jul hvert år, ikke minst fordi den representerer starten på lysere tider og vår. Men hvor koselig er det å grue seg gjennom gavehandel hvert år? Alle har det de trenger og vel så det, setter de egentlig pris på det jeg prøver å gi dem? Og hvordan får man julestemning når butikkene har juletrær i oktober? I fjor feiret vi jul på hytta, og det var utrolig fint. Derfor gleder jeg meg faktisk til jul i år også – fordi jeg tror det blir ferie og et avslappet hytteliv.

I morgen er det altså Allehelgensaften. Ungene som løper ut for å tigge godteri har nok ikke peiling på hva dagen egentlig representerer. Men de blir sikkert fornøyd når de får en håndfull sjokolade eller godteribiter som vi nå har hamstret for anledningen. Jeg skulle ønske de heller kunne gått julebukk. På dagtid, i romjula. Jeg hadde satt pris på rødkinnete unger som sang julesanger for meg på trappa i en blå time. Kanskje de til og med hadde blitt glade for å få pepperkaker og klementiner i kurven sin?