Jeg jobber i systemdrift i UNINETT. Jeg driver med support, installasjoner, dokumentasjon, kabling, konfigurasjoner og sånt. En normal arbeidsdag finnes ikke. Jeg er faktisk glad for det, hvis jeg ville jobbe ved et samlebånd hadde jeg vel søkt en sånn jobb. Min hverdag består av all slags moro. Jeg kan bruke en hel dag på å lese, studere et problem som må løses. Eller jeg kan løpe rundt fra kontor til kontor en hel dag for å hjelpe til der noen trenger en hjelpende hånd. En dag i maskinrommet er ikke akkurat favorittjobben, men arbeidet der nede er likevel morsomt. Men bråkete, kaldt og vindfullt. Virtualisering er et hovedområde om dagen, jeg er kjempeglad for å være en del av kjerneprosjektet for denne aktiviteten.
Jeg er nok ganske nært å være avhengig av linux, kanskje ikke fordi jeg er så desperat glad i linux, men mer fordi jeg i løpet av ganske mange år har blitt litt mindre fan av de mer vanlige alternativene. Jeg er også så heldig å ha linux(er) som primært supportområde på jobb og kan bruke mye tid på brukerrelaterte ting. Dette er selvsagt en stor fordel for meg selv som bruker.
Jeg skulle ønske jeg kunne mer på mange områder, kanskje nok til å ri noen kjepphester. Kanskje jeg kan en dag, hver dag er en vandring i kompetanseheving. Mine kollegaer er de aller beste lærerne, noen av dem er også mine beste venner og jeg stoler grenseløst på dem. Jeg føler meg så absolutt velkommen, inkludert og verdsatt i det sentrale miljøet hvor jeg utfører mine oppgaver. Jeg ville ikke bytte for alt i verden!
Det er verdens mest nerdete gjeng. Lunsjsamtalene er vanligvis ikke gjennomsnittlig kontorprat. Men jeg liker det. Igjen; hvis jeg ønsket gjennomsnitt kunne jeg søkt meg jobb på et hvilket som helst kontor.
Jeg gleder meg til å gå på jobb nesten hver dag. Når jeg ikke gjør det, skal jeg si fra.