Jeg stopper vanligvis innom Kolla hver morgen for å ta ham med på jobb, i dag var intet unntak. Han overrasker meg med å være våken og klar de fleste dagene. Han er ellers kjent for å jobbe på de underligste tider av døgnet, noe som ikke alltid er kompatibelt med mitt behov for å ha ham i nærheten på jobb. Men som oftest tropper han opp i tide til å sitte på, noe som absolutt er til min fordel. For jeg henter ham ikke bare for å være snill. Det er egentlig en egoistisk greie.
Kolla er min hverdagstrollmann, en skikkelig magiker i jobben sin og mitt oppslagsverk i all feilsøking gjennom de vanlige tingene en arbeidsdag fører med seg. Men mest av alt er han kompisen min. Vi småprater i bilen til jobb hver morgen og ganske ofte også om ettermiddagene. Han har en herlig humoristisk sans, og våre interesser krysser over mange felles områder også utenfor jobben. Vi har spilt biljard, volleyball og bandy sammen i flere år, alltid like morsomt og noe å se frem til. Vi har også vært på mange turer sammen; soppturer, utendørs grill om sommeren, turer i svømmehaller og slalåmturer. Når vi har muligheten tar vi oss en tur hit og dit, vi har til og med vært på shopping opptil flere ganger (!). Og selvsagt har det blitt noen måltider etter jobb og en og annen pils. Kolla er også min tekniske sjef i kommunikasjonsetaten for Utopia.
For å gjøre en lang historie kort; Kolla er et konglomerat av egenskaper jeg verdsetter veldig høyt. Det er derfor det aldri føles som en omvei eller et offer å kjøre rundt på ham. Det er slik jeg gjør det enklere for ham å akseptere all masingen min, alle spørsmål og graving etter kunnskap, hjelp og informasjon for å forbedre min egen innsats. Han er en god venn. Derfor prøver jeg å være en tilbake.