I dag var hente-jord-dagen. Enkelt-penkelt, selvfølgelig. Hen tilhengeren bak bilen, finn noen med en passende maskin til å grabbe en passende mengde jord og hive det i hengeren, dra hjem. Trodde jeg.
Vel, det kunne ha vært så enkelt. Bortsett fra at vi var litt sent ute. Og da vi kom til grustaket viste det seg at fyren som hadde vakt var blitt syk. Så vi måtte prøve neste mulighet som er gjenvinningsstasjonen som gir bort kompostert matjord gratis. Og ja, der var det fortsatt åpent. Den eneste haken var at man må ha med egen spade der. Som vi selvsagt ikke hadde – jeg hadde jo avtalt med den syke gravemaskinfyren. Den hyggelige fyren i porten på anlegget sa at “Vi bruker å ha en spade stående her til utlån, men nå er den stjålet”. Men jorden der så bra ut og vi måtte ha jord. Så vi kjørte de drøye tre milene hjem og de omtrent like lange tre milene tilbake etter å ha funnet frem både spader og støvler. Og vi kom tilbake til en bom. De stengte kl. 14. Ikke kl. 16. Og søndagsåpent har de ikke der. Så måtte vi prøve å finne en annen plass å skaffe jord, sent en lørdag ettermiddag. Det virket naturlig å kjøre til de store hagesentrene. Men der selges jord bare i nusselig små pakker. For blomsterpotter og sånn. Og prøv å bruke Gule Sider for å finne noen som selger jord og se om du har bedre treff enn jeg klarte å få. Så vanlig som det enn burde være ser det ikke ut til å finnes i hele landet.
Vi fikk en fin rundtur på landet utenfor byen, og vi vet i alle fall litt mer om hvor og ikke minst når vi bør dra ved neste forsøk. Dagens resultat var faktisk ingenting. Null og niks. Så mye for en hel hjemmehelg med planer om å få noe gjort. Likevel, jeg hadde fortsatt litt tid til å vaske hus. Og masse tid til å slappe av, spise og drikke godt. Og i morgen er jordbutikkene i alle fall stengt, så jeg trenger ikke en gang prøve. Hva med en søndag i impulsivitetens tegn?