Jeg er tilbake – og jeg er borte

Det er lenge siden jeg har postet noe. Livet har bare vært alt for travelt til å sette seg ned og skrive. Hodet mitt er fullt av ord og de kommende dagene får jeg kanskje ut noen av dem.

Ferien er offisielt i gang. I går kveld forlot jeg Utopia etter ti dager i et helt nytt land. Min umiddelbare beskrivelse av disse dagene er fantastisk. Det var en stor opplevelse å se eksperimentet vokse, eksistere, fungere og forsvinne.

Forsvinningsbiten var litt trist. Når jeg bor blant alle disse vennene glemmer jeg at jeg om kort tid ikke får se dem igjen på veldig lenge. Og jeg hater å si hadet når jeg vet dette. Jeg har fått nye venner også. Og jeg har blitt bedre kjent med folk jeg har møtt tidligere, men aldri blitt kjent med før. Og jeg ble ganske glad i noen av disse, bare for å måtte forlate dem igjen i går. Noen av dem vil jeg sannsynligvis aldri se igjen. Det er ganske trist, hva?

kommunikasjon

Dette er kommunikasjonsstaben min – de gjorde meg så stolt!

Utopia vil bo i hjertet mitt for alltid. Akkurat nå har jeg problemer med å fordøye to års arbeid som bare er over. Det har vært to år med berg-og-dalbane, masse innsats, masse moro og masse bekymringer. Og nå er det over. Slutt. Rar følelse.

Jeg tror jeg må samle tankene og komme meg i feriemodus.

One thought on “Jeg er tilbake – og jeg er borte”

  1. I ettertiden har jeg valgt å omtale det som «Vårt lille land»: http://willersrud.no/foto/vaart-lille-land/

    Har faktisk det bildet der hengende på veggen fortsatt, fikk det i posten av Stina tidlig i høst. Og sannelig har jeg truffet igjen flere en jeg har fingre, etter at jeg sa god tur hjem. Og sannelig nesten en hånd bare de siste to ukene. Det betyr jo at det må være bra folk 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.