I går var det skikkelig varmt. Jeg fikk en time å slå ihjel mens jeg ventet på fysioterapi, og tok en tur i nabolaget. På fotballanlegget sto vannsprederne på. Det så utrolig fristende ut å bare løpe ned dit og bli klissvåt. Og det var akkurat det ungene gjorde, de som spilte fotball. Heldige dem! Den som var 11 igjen….
Forøvrig ble jeg veldig oppmuntret av fysioterapeutbesøket. Han mener det er arret og tilgroingen som er smertefull og at han skal greie å myke opp dette. Det kan ta en del uker, kanskje noen måneder. Jeg kommer til å spille volleyball igjen!
Nå ble jeg litt forsiktig optimist 🙂 Håper så inderlig at den armen må bli bra igjen. Du vil ha bruk for den lenge enda :-))
(Prøvde meg ellers på gravatar for en tid tilbake, men det kom en eller annen melding jeg ble usikker på – og ga det opp foreløpig) får søke kyndig hjelp en dag det passer slik..