Forrige helg på hytta hadde jeg denne gode følelsen, den som setter seg fast og som jeg husker lenge. Kanskje skyldtes det været, eller alt småtteri (og storeri) som ble gjort. Eller kanskje det bare var et typisk eksempel på riktig medisin for å koble helt av. Uansett – det var en fantastisk fin helg, og jeg gleder meg til flere slike. I hyttehagen er det flere små gleder. På Bjørnmyra hadde vi en omfangsrik kaprifol, den tok jeg en tørr grein av i vår og satte i vann. Da den grodde røtter plantet jeg den på hytta. Og nå har den sannelig slått seg til ro der oppe i skråningen. Selv om den ikke har blomstret i år, så er det knopper på den og jeg kan håpe på god duft til neste sommer!
I kjøkkenhagen er det tydelig at høsten har kommet, men hva gjør vel det når jeg har så mange planer for våren og sommeren som kommer? Fortsatt er det rikelig med bladpersille og gressløk (bare forsyn deg, mamma!) men basilikum og oregano har begynt å visne nå.
De fleste rosene er avblomstret for i år, selv om kryprosene har noen blomster ennå. Jeg så til min sorg at en stor grein av That’s Jazz-rosen har knekt, neste tur må jeg huske å binde opp de buskene.
Jeg fikk både luket, klipt og ryddet kvist også denne gangen. Det er godt å se det ta form smått om senn, og selv om jeg er utålmodig etter å bli ferdig, så ser jeg helt klart verdien i at det ikke blir det – dette er jo kosearbeid!